Wikipedia

Phoenix Park

Phoenix Park (irsk: Páirc an Fhionn-Uisce)[1] er en stor urban park 2 til 4 km nordvest for Dublins sentrum og for elven Liffey i Irland. Den ligger nord, omkranset av en mur som omslutter et rekreasjonsareal på 707 hektar (1750 dekar).[2][3][4] Den har store gressområder og gater kranset av trær og har siden 1600-tallet vært hjemsted for en flokk med ville dåhjort.[5] Den er en av Europas største innhegnede parker; Richmond Park i London er større, men både Hyde Park i London og Central Park i New York er mindre enn Phoenix Park. Den irske presidentens offisielle residens, Áras an Uachtaráin, ligger i parken. Den var opprinnelig den britiske visekongens residens. Den irske regjeringen driver lobbyvirksomhet overfor UNESCO for å få parken utpekt som et verdensarvsted.[6]

Phoenix Park
Med klokken fra toppen: Wellington-monumentet; hager nær parkens konditori; Áras an Uachtaráin, residensen til Irlands president
Areal707 km²
Kart
Phoenix Park
53°21′21″N 6°19′47″V
Phoenix Park på Commons

Historie

rediger
 
Parken fra et postkort, ca. 1905
 
Hvilende dådyr i parken

Parkens engelske navn, Phoenix Park, betyr føniks, et fabeldyr, men det er en fonetiske forvanskning av det irske stedsnavnet fhionnuisce som betyr «klart/stille vann».[7]

Den anglo-normannisk invasjon av Irland fant sted på slutten av 1100-tallet, og etter Dublin og dets innland ble erobret, ga Hugh Tyrrel, 1. baron av Castleknock, et stort landområde som også omfattet det som nå er Phoenix Park til johanitterordenen, en kristen ridderorden. De etablerte et kloster i Kilmainham på det stedet som nå er består av sykhuset Royal Hospital Kilmainham. Ridderne ble fratatt sine eiendommer i 1537 etter oppløsningen av klostrene under kong Henrik VIII av England. Åtti år senere gikk eierskapene av eiendommene til kongens representanter i Irland.

Ved restaureringen av Karl II av England etablerte hans visekonge i Dublin, James Butler, 1. hertug av Ormond, en kongelig jaktpark på 2000 dekar av eiendommen i 1662. Den inneholdt fasaner og vill hjort, noe som gjorde det nødvendig å omslutte hele området med en murvegg. Kostnadene for å bygge parken hadde beløp seg til £31 000 innen 1669.[8]

 
Parken i Dublin med Wellington-monumentet framtredende midt på
 
Cricket i parken
 
Damanlegg med «stille vann»

Parken omfattet opprinnelig godset til klosteret Kilmainham Priory sør for elven Liffey. Da byggingen av sykehuset Royal Hospital i Kilmainham begynte i 1680 for å ta seg av av veteraner fra den stående britiske hæren i Irland,[9] ble parken redusert til sin nåværende størrelse, hvor hele parken nå er lokalisert nord for elven. Det ble åpnet for folket i Dublin av jarlen av Chesterfield i 1745.[10] Chesterfield gjorde mange forbedringer av Phoenix Park, og var ansvarlig for å reise Phoenix-søylen, som i mange år var kjent som «Chesterfields kolonne». Hovedveien gjennom parken ble kalt Chesterfield Avenue som en anerkjennelse for av hans bidrag til parken.[10]

På 1800-tallet hadde parken blitt forsømt. Da ledelsen ble overtatt av Commissioners of Woods and Forests, ble den anerkjente engelske landskapsarkitekten, Decimus Burton, ansatt for å utforme en overordnet plan for de offentlige områdene i parken. Gjennomføringen av planen, som omfattet nye stier, porthus (blant annet den arkitektonisk betydningsfulle Chapelizod Gate Lodge),[11] utjevning og treplanting, og flytting av Phoenix-søylen, som det hadde tatt nær 20 år å fullføre.[12] Ifølge parkens offisielle nettsted:[13]

 Burtons engasjement i nesten to tiår representerer den største perioden med landskapsendring siden parken ble opprettet av hertugen av Ormond. 

I 1882 var parken årsstedet for Phoenix Park-mordene, som var drapene av to britiske drapet på embetsmennene. Sjefsekretæren for Irland (den britiske statsråden med ansvar for irske anliggender), Frederick Cavendish og undersekretæren for Irland, Thomas Henry Burke, ble knivstukket i hjel med kirurgiske kniver mens de spaserte fra Dublin Castle. En liten militant utgruppe fra Det irske republikanske broderskap som kalte seg De irske nasjonale uovervinnelige (Irish National Invincibles) var ansvarlige.[14][15]

Ved unntakstilstanden, the Emergency, under den andre verdenskrig,[16] ble tusenvis av tonn torv fraktet fra myrene til Dublin for brensel og lagret i høye hauger langs hovedveien til parken.[17][18]

Parkens severdigheter

rediger

Áras an Uachtaráin

rediger

Residensen til Irlands president, Áras an Uachtaráin, ble opprinnelig bygget i 1754, og er lokalisert i parken. Som Viceregal Lodge var det den offisielle residensen til Irlands stattholder fram til opprettelsen av den irske fristaten i 1922.[19]

Dublin Zoo

rediger

Dublin Zoo er en av Dublins hovedattraksjoner. Den huser mer enn 700 dyr og tropiske fugler fra hele verden og ble grunnlagt i 1830[[20] og åpnet for publikum 1. september 1831, med dyr fra London Society, noe som gjør den til den tredje eldste dyrehagen i verden. I løpet av et år huset dyrehagen 123 arter.[21]

Pavekorset

rediger
 
Pavekorset med dådyr som gresser

Pavekorset ble reist som et bakteppe for utendørsmessen som ble feiret der av pave Johannes Paul II den 29. september 1979, den første dagen av hans pastorale besøk til Irland. Menigheten utgjorde over én million, tilsvarende til Dublins befolkning. Det hvite latinske korset, som dominerer omgivelsene, er 35 meter høyt og ble bygget med stålbjelker. Det ble installert med noen vanskeligheter: etter flere forsøk ble korset til slutt reist bare to uker før paven ankom.[22] Da Johannes Paul II døde i 2005, samlet hengivne troende seg ved Pavekorset, ba og etterlot seg blomster og andre minnetegn. Pave Frans feiret messe her på den siste dagen av sitt besøk i Irland i 2018.

Monumenter

rediger
 
Phoenix-søylen

Wellington-monumentet er en 62 meter høy obelisk til minne om seirene til hertugen av Wellington. Det er den største obelisken i Europa og ville vært enda høyere hvis den offentlig finansieringen ikke hadde gått tom.[11] Utformingen, som ble gjort av arkitekten Robert Smirke, består det fire bronseplaketter støpt fra kanoner fanget i slaget ved Waterloo - hvorav tre har billedrepresentasjoner av Wellingtons karriere, mens den fjerde har en inskripsjon ved bunnen av obelisken.

Det andre bemerkelsesverdig monumentet er «Phoenix-søylen», en korintisk søyle på over 9 meter som støtter en en uthogd føniks,[23] skåret ut fra portlandstein som ligger sentralt på Chesterfield Avenue, hovedveien til parken, i krysset mellom Acres Road og Phoenix, hovedinngangen til Áras an Uachtaráin.[24] En omtale tidlig på 1800-tallet beskrev søylen på følgende måte:[25]

 Omtrent midten av parken er en riflet søyle tretti fot høy, med en føniks på hovedstaden, som ble reist av jarlen av Chesterfield under hans visekongedømme. (1747) 

Det er også et monument for å minnes embetsmennene Frederick Cavendish og Thomas Henry Burke, som ble drept i parken i 1882 av en ekstremistisk nasjonalistisk gruppe. Det er et 60 cm langt kors som etset/skåret ned i gresset og fylt med en grus. Det er meget diskret uten noen plakett.[26]

Deerfield Residence

rediger
 
Deerfield Residence til USAs ambassadør i Irland

Deerfield Residence (tidligere kalt for Chief Secretary's Lodge), opprinnelig bygget i 1776, var den tidligere boligen til Chief Secretary for Irland (den politiske kontoret for de britiske myndighetene i Irland, underlagt Irlands stattholder) og før det var Park Bailiff's Lodge. Det har vært den offisielle residensen til USAs ambassadør i Irland siden februar 1927, og var fram til begynnelsen av 1960-tallet også USAs ambassade i Dublin,[27] som nå er i 42 Elgin Road i Ballsbridge, Dublin.[28]

Parkens besøkssenter og Ashtown Castle

rediger
 
Wellington-monumentet og People's Gardens

Den eldste bygningen i parken er Ashtown Castle, et restaurert tårnhus fra 1430-tallet.[29] Restaureringen begynte i 1989, og det ligger ved siden av besøkssenteret som huser fortolkende utstillinger om 5500 år med park- og områdehistorie.[30]

People's Gardens

rediger

Folkets hager, som ligger nær inngangen til Parkgate Street, omfatter et område på ni hektar (22 dekar), og ble gjenåpnet i 1864. Disse hagene ble opprinnelig etablert i 1840 som Promenade Grounds. De viser viktoriansk hagebruk, med blant annet dekorative innsjøer, lekeplass, og områder piknik. En statue er i hagen dedikert til den henrettede lederen for påskeopprøret, Seán Heuston. Det er en plakett til ære for den irske billedhuggeren Jerome Connor på Infirmary Road, med utsikt over hagene som han ofte besøkte. Åpningstidene er 08.00 til skumring. Stengetidene varierer i løpet av året.

Magazine Fort

rediger
 
Magasinfortet i parkens sørøstlige ende

Magasinfortet sørøst i parken markerer stedet der Phoenix Lodge ble bygget av adelsmannen Edward Fisher i 1611. I 1734 ble huset revet da Irlands stattholder, Lionel Sackville, 1. hertug av Dorset beordret at et kruttmagasin skulle være tilgjengelig for Dublin. En ekstra fløy ble lagt til magasinet i 1801 for tropper. Det var åstedet for juleraidet i 1939 da daværende IRA angrep militærbasen og store mengder våpen og ammunisjon ble tatt.

Magasinfortet har blitt satirisk udødeliggjort i et nidvers av Jonathan Swift i 1737, som antydet at det uansett ikke var noe verdt å forsvare i det fattige Dublin på denne tiden, så hvorfor kaste bort tid på å bygge det:[31]

 Now's here's a proof of Irish sense,

Here Irish wit is seen,
When nothing's left that's worth defence,
We build a Magazine. 

Referanser

rediger
  1. ^ «Páirc an Fhionnuisce / Phoenix Park», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Phoenix Park», The Office of Public Works
  3. ^ «About – Phoenix Park», Office of Public Works. Arkivert fra originalen den 7. mars 2010.
  4. ^ «Phoenix Park», Ordnance Survey Ireland. Arkivert fra originalen den 20. januar 2012.
  5. ^ Joyce, Weston St. John (1921): The Neighbourhood of Dublin (PDF). Dublin: M H Gill & Son. s. 416.
  6. ^ «Secret history of the Phoenix Park», Irish Independent 19. januar 2012. Arkivert fra originalen den 5. februar 2013.
  7. ^ Bennett (2005), s. 191.
  8. ^ Bennett (2005), s. 191.
  9. ^ Childs, John (1980): The Army, James II, and the Glorious Revolution, Manchester University Press, s. 58.
  10. ^ a b Geoghegan, Patrick M. (Oktober 2009): [Stanhope, Philip Dormer], Dictionary of Irish Biography
  11. ^ a b «1833 – Chapelizod Gate Lodge, Phoenix Park, Dublin», Archseek
  12. ^ «Phoenix Column, Dublin», Griven
  13. ^ Phoenix Park: «History from the Georgian Period to the Present. The Nineteenth Century and the Decimus Burton Era». Arkivert fra originalen den 19. februar 2020.
  14. ^ Roundell, Julia (Juli–desember 1906): The Nineteenth Century and After: Volume 60. London: Spottiswoode & Co. s. 559–575. Arkivert fra originalen den 6. mai 2016.
  15. ^ Moloney, Senan (2006): The Phoenix Murders: Conspiracy, Betrayal and Retribution. Dublin: Mercier Press. ISBN 1-85635-511-X.
  16. ^ Spelman, Greg (2004): Ireland's Neutrality Policy in World War II: The Impact of Belligerent Pressures on the Implementation of Neutrality, UCLA Historical Journal. 20: 60–82: 60.
  17. ^ «A farewell to the old sod», Irish Independent 9. mars 2012. Arkivert fra originalen den 4. november 2012.
  18. ^ Corcoran, Tony (2009): A Loving History of the Brewery, Its People, and the City of Dublin New York: Skyhorse Publishing Inc. ISBN 9781602396531; s. 83.
  19. ^ «Áras an Uachtaráin», Heritage Ireland
  20. ^ About the Zoo – Zoo History, Dublin Zoo. Arkivert fra originalen den 21. april 2009.
  21. ^ Kilfeather, Siobhán Marie (2005): Dublin: a cultural history. Oxford University Press. ISBN 0-19-518201-4; s. 115–116.
  22. ^ Sights of the Park, Office of Public Works. Arkivert fra originalen den 29. august 2010.
  23. ^ «The Phoenix Monument, Chesterfield Avenue, Phoenix Park», National Inventroy of Architectural Heritage
  24. ^ The Phoenix Park: Conservative Management Plan: Consultation Draft March 2009 (PDF). Office of Public Works. Mars 2009. Arkivert fra originalen (PDF) den 21. juli 2011.
  25. ^ An Accurate Observer, «Reminiscences of Half a Century», utgitt i London (1838)
  26. ^ McNally, Frank (22. august 2015): «An Irishman’s Diary: Finding the memorial to the victims of the Invincibles», The Irish Times
  27. ^ «Ambassador's residence», Embassy of the United States: Dublin – Ireland. Arkivert fra originalen den 14. august 2010
  28. ^ «Embassy History» Arkivert 21. januar 2022 hos Wayback Machine., U.S. Embassy in Ireland
  29. ^ «Archaeology», Phoenix Park
  30. ^ «Phoenix Park Visitor Centre – Ashtown Castle», Heritage Ireland
  31. ^ Ó Snodaigh, Aengus (mars/april 2022): «Magazine Fort to be Restored», History Ireland

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Phoenix_Park&oldid=23889984»