Norm
Norm, særskilt sosiale normer, er en sosiologisk betegnelse for intersubjektive, allment delte og ofte underforståtte regler og forventninger på oppførsel som gjelder for et mindre sosialt fellesskap og for samfunnet i sin helhet. Norm er definert blant annet som anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk som følges, og betegnelser for høflig opptreden.[1] Med norm menes et mønster eller et regelverk for hvordan man skal utføre noe eller hvordan man skal oppføre seg mot hverandre. Hos primitive dyr styres normer av nedarvete instinkter, men hos mennesker finnes det et stort spillerom for innlærte variasjoner. Når mennesker integreres med hverandre og lever i et samfunnsmessig fellesskap, skapes det et mønster for hvordan man skal oppføre seg mot hverandre innenfor familien, på arbeidsplassen, foreninger og videre til samfunnet i sin helhet.
Ordet norm brukes oftest i sammenheng med sosiale forhold, men også i sammenheng med internasjonale regler for mål, vekt, tid og lignende. Da brukes også ofte ordet standard. Normer kan være nasjonale og gjelde bare for et land, eller internasjonale, slik som menneskerettighetene.
Normer blir ofte bestemt gjennom religion, livssyn eller samfunnsmessige mekanismer som sedvaner, skikk og bruk, eller gjennom fastsetting av en offisiell autoritet slik som når Stortinget gir lover.
Normer kan være både uskrevne regler, som bordskikk (sosiale normer), og skrevne regler som Bibelens ti bud og samfunnsmessige bestemmelsene i boka Norges lover. Normer kan deles inn i formelle og uformelle normer: formelle normer som regler som gjelder for alle i samfunnet, særlig rettsregler, og uformelle regler for rent private og begrensede sammenhenger. Skillet mellom formelle og uformelle normer kan også være etter hvorvidt normene er fastsatt av samfunnsmessige autoriteter, eller har utviklet seg som sedvaner folk flest føler seg bundet av.
Normer kan være regler for adferd (eksempelvis du skal ikke stjele og kjør på høyre side av veien). Normer kan også være regler som tildeler myndighet og lignende, såkalte kompetansenormer (eksempelvis at domstoler kan ilegge straff), eller regler som fastsetter eller tildeler egenskaper, såkalte kvalifikasjonsnormer (eksempelvis hva som kan være et rettsbeskyttet åndsverk).
Norm kan brukes som overordnet begrep for rettsregler, veiledende retningslinjer, generelle prinsipper, enkeltvedtak med flere. Korte eksempler på normer om skikk og bruk i vår hverdag: Ikke rape under middagen, ikke ha beina på bordet, takke for hjelpen og lignende. Normer som personer har innarbeidet og innretter seg etter, kan bli kalt for internaliserte normer.
Norm er brukt med noe forskjellig betydning av enkelte filosofer, jurister og andre faglige forfattere. Blant annet kan det være spørsmål i hvilken grad det må være knyttet sanksjoner til ikke å overholde en norm, for at noe skal være en norm. Sanksjoner kan være rettslige følger som erstatning, straff, ugyldighet, og/eller sosiale følger som utelukkelse fra et bestemt fellesskap, alvorlig kritikk og lignende (sosial stigmatisering).