Markgresshopper (Acrididae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene.

Markgresshopper
Nomenklatur
Acrididae
MacLeay, 1819
Populærnavn
markgresshopper
Hører til
gresshopper,
rettvinger,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: over 5000, 260 i Europa, 13 i Norge
Habitat: på land, i vegetasjonen
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende

rediger

Små til svært store (5-120 mm) gresshopper med korte antenner. Mange er grønne, men de kan også være brunspraglete eller mer fargerike. Hos noen arter er hodet kjegleformet uttrukket, og antennene kan være sigdformede. Medlemmene i denne familien har vanligvis velutviklede vinger. Bakbeina er kraftige hoppebein, leggene piggete. Hos hunnen har bakkroppsspissen et kraftig, butt eggleggingsrør.

 
Noen arter har kjegleformet hode, her Acrida cinerea (Acridinae)

Levevis

rediger

Markgresshoppene er planteetere, som kanskje særlig lever av gress. Hannene synger ved å gni baklårene med siden av forvingene. De fleste artene har velutviklede vinger, men disse gresshoppene er ofte ikke i stand til å fly lange avstander. I stedet bruker de vingene til å seile avgårde og kan dermed forlenge et hopp med noen meter. Mange har sterkt fargede, røde, gule eller blå bakvinger som kontrasterer kraftig mot den kamuflasjefargede kroppen. Dette gjør at gresshoppen "forsvinner" når den setter seg og folder vingene sammen, noe som forvirrer angripere. En del arter lager raslende eller klaprende lyder når de flyr.

Vandrende arter

rediger

De fleste av de vandrende gresshoppene blir her ført til familien tornbrystgresshopper (Catantopidae), men det finnes noen arter av Acrididae som også kan gjennomføre massevandringer. Den mest kjente av dem er europeisk vandregresshoppe (Locusta migratoria) som tross det norske navnet er utbredt langt utover Europa, fra Nord-Afrika gjennom store deler av Asia like til det nordlige Australia. Arten danner ikke faste bestander i Nord-Europa, men finnes permanent i noen områder i sør. Den kunne tidligere dukke opp over hele Europa, og ødeleggende massevandringer er registrert så langt tilbake som 1347. Fra Norge kjenner man bare enkeltfunn av streif-individer, sist i 1882.

Utbredelse

rediger

De er utbredt i alle verdensdeler.

Systematisk inndeling

rediger
Treliste

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger