Majuro

hovedstaden på Marshalløyene

Majuro er det politiske og økonomiske senteret på Marshalløyene, og ligger på atollen av samme navn.

Majuro
Gate på Majuro

Flagg

Kart over Majuro

LandMarshalløyenes flagg Marshalløyene
StatusHovedstad
Ligger vedStillehavet
Areal9,7 km²
Befolkning27 797 (2011)
Bef.tetthet3 092,78 innb./km²
Høyde o.h.3 meter
Kart
Majuro
7°05′30″N 171°22′49″Ø

Geografi

rediger

Majuro er en atoll bestående av. Den er en del av Ratak-kjeden.

Demografi

rediger

Folketellingen i 2011 viste at Majuro hadde en befolkning på 27 797.[1] Dette utgjorde 52,3 % av befolkningen i landet.[2]

Historie

rediger
 
Krigsskip fra USA i lagunen på Majuro i 1944

Tyskland gjorde Marshalløyene til koloni i 1884. I 1914, under kamphandlingene i Asia og Stillehavet under første verdenskrig, tok Japan kontroll, og øyene ble en del av mandatområdet Folkeforbundet ga Japan ansvar for å forvalte etter krigen. Begge land styrte øyene fra atollen Jaluit.

Japan etablerte en sjøflybase på atollen. Majuro-atollens dype lagune var egnet som flåtehavn og mot slutten av andre verdenskrig ble atollen benyttet som flåtebase av USA. Atollen ble erobret av amerikanske styrker sist i januar 1944, uten kamp, da japanerne hadde evakuert sine styrker. USA tok i bruk sjøflybasen og bygget flyplass på land. Det ble først en landingsstripe på 1768 meter, så en annen på 1341 meter. Noen mindre anlegg for å støtte orlogsskip ble bygget og det ble anlagt veg mellom noen av øyene i atollen. 4000 evakuerte marshallesere fra andre øyer ble flyttet til Majuro. USAs militærbase på Majuro ble nedlagt 23. juni 1947.[3]

Etter dette ble atollen til administrasjonssted for USAs tilsynsområde i Stillehavet. Stedet vokste utover 1960-tallet som følge av arbeidsmulighetene den amerikanske tilstedeværelsen ga. Folk flyttet fra andre av øyene til Majuro, der omkring halvparten av landets befolkning var bosatt i 1988. I 1958 bodde to tredeler på de ytre øyene.[4]

Opprinnelige bodde folk i landsbyen Laura vest på atollen, mens USA etablerte og bygde ut sin virksomhet på den østlige delen. Der ble det også bygget skoler, sykehus og forretningslokaler. Inntil en 5 mil lang veg mellom de to delene ble fullført på 1970-tallet, foregikk trafikken mellom dem med båt. Økonomien på Majuro har også vært stimulert av tilskudd som kom som følge av Compact of Free Association mellom Marshalløyene og USA.[4]

I 1982 ble et kraftverk på 12 mW åpnet. Telekommunikasjonene ble på 1990-tallet bedret av installasjon av satellittutstyr og fiberoptisk kabel. Havnen er omlastingssted for kontainertransport og benyttes av tunfisikeflåten. Det drives fra 1990-tallet av også reiselivsvirksomhet på Majuro.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 15.
  2. ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 14.
  3. ^ Rottman, Gordon L.: World War II Pacific Island Guide: A Geo-Military Study, Greenwood Press, 2002, s. 354. Besøkt 2. april 2015 via Questia (krever abonnement).
  4. ^ a b c «Majuro», i Brij V. Lal og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 98–99.

Eksterne lenker

rediger