Luxortemplet

Luxortemplet
	Første pylon
	Generelt
Sted	Luxor, Egypt
Byggeår	1300-tallet f.Kr.
	Arkitektur
Periode	Det nye rike i Egypt
Materiale	Sandstein
	Beliggenhet
	; Luxortemplet; 25°42′00″N 32°38′21″Ø
	Luxortemplet på Commons

Luxortemplet er et stort tempelanlegg fra oldtidens Egypt lokalisert på østbredden av Nilen i byen som i dag heter Luxor (i oldtiden Teben), antagelig bygget i perioden 1300 f.Kr., i epoken det nye rike i Egypt. På egyptisk var det kjent som ipet resyt, det vil si «den sørlige helligdommen». I Luxor er det seks store tempelkomplekser, det fjerde på venstre bredde er kjent til reisende og i reiselitteraturen som Goornah, Deir-el-Bahri, the Ramesseum, og Medinet Habu; mens de to templene på høyre bredde er kjent som Karnak og Luxor.^[1] Man ankommer fra nord og følger en gate hvor det står sfinkser på begge sider, som en allé. I enden av tempelet er det kapeller bygd av farao Tuthmosis III. I romersk tid var tempelet og dets omgivelser en del av festning for legionærer og lokaliseringen av de lokale romerske myndighetene.

Tempelet ble antagelig påbegynt av farao Ramses II. På noen av veggene er det slagscener fra Ramses IIs militære triumfer, særlig fra slaget ved Kadesj. Det skal også ha vært seks store statuer av Ramses II, i dag står bare rester av to av disse tilbake. Ved inngangen til selve tempelet står det en obelisk i rosa granitt, en gang var det to, men i dag står den andre på Place de la Concorde i Paris hvor den har stått siden 1835.

Historie

Luxortempelet, fra østbredden av Nilen

Den sentrale korridoren i tempelet.

Det bevarte tempelet ble påbegynt bygget i regjeringstiden til farao Amenhotep III på 1300-tallet f.Kr. Både Horemheb og Tutankhamon la til søyler, statuer og lignende strukturer i tempelet. Ramses II satte i gang større byggeprosjekter på tempelet. I en senere periode forfalt det og Aleksander den store hevdet at han gjorde reparasjoner på det i tiden rundt 320 f.Kr.for å få tempelets tidligere glans og storhet tilbake. I romersk tid ble tempelet anvendt til flere formål, både militært, administrativt, men også religiøst.

Tempelet ble med tiden begravd under slam fra Nilens oversvømmelser. I tillegg begynte lokalbefolkningen å bygge hus og andre bygg på tempelområdet uten interesse for fortidens storhet. På 1200-tallet ble Abu Haggag-moskén bygget på toppen av århundrers avleiringer av grus og annet avfall på området.

Konstruksjon

Nærbilde av en opplyst rød granittobelisk

Luxortempelet ble bygget av sandstein fra området Gebel el-Silsila som er lokalisert i sørvestlige Egypt.^[2]^[3] Denne typen sandstein er referert til som «nubisk sandstein».^[3] De ble benyttet for konstruksjon av monumenter i Øvre Egypt foruten også i tidligere og nyere restaureringsarbeid.^[3]

Som andre egyptiske strukturer var symbolisme og illusjonisme vanlige teknikker.^[4] For eksempel, for oldtidens egyptere var en helligdom formet som en Anubis-sjakal også et aspekt av Anubis.^[4] Ved Luxortempelet var de to obelisker som flankerte inngangen ikke av samme høyde (den minste av dem står i dag i Paris), men skapte illusjonen at de faktisk var det.^[4] Med formgivningen av tempelet synes det ut som om de hadde samme høyde, men ved hjelp av illusjonisme framheves de relative avstandene og får dem således til å se ut som om de har samme høyde på muren bak. Symbolsk er det en visuell og avstandseffekt for å framheve høydene og avstanden fra muren og vektlegger den allerede eksisterende monumentale gangveien.^[4] Generelt benyttes illusjonsteknikkene for å få tempelet og dets avstander og mellomrom til virke større, mindre eller høyere enn hva de er i virkeligheten.^[5]

Utgravninger

Fra middelalderen hadde den muslimske befolkningen bosatt seg i og rundt tempelet ved sørenden av fjellet.^[1] Grunnet den tidligere bybefolkningen i Luxor som stadig bygde på toppen av tidligere bygningstrukturer i og rundt tempelet, har det i århundrenes løp samlet seg grus, sand, og avleiringer som har ført til en kunstig høyde (tell) på rundt 15-16 meter i høyden.^[1]

Utgravningen av Luxortempelet begynte med den franske egyptologen Gaston Maspero (1846–1916) etter 1884 da han hadde fått tillatelse til å begynne arkeologiske undersøkelser.^[1] Utgravningene ble utført sporadisk fram til 1960. Den oppsamlede høyden hadde i århundrenes løp begrav tre kvartaler av tempelet som inneholdt gårdsplasser og søyleganger som utgjorde sentrum av den arabiske halvdelen av den moderne landsbyen. Maspero hadde vært interessert tidligere for utgravninger og hadde overtatt posisjonen til Mariette Pasha i 1881. Ikke bare var det avfall og skrot i den kunstige høyden, men det var også rester av barakker, lagerhus, hus, hytter, duetårn og annet som måtte fjernes for å komme ned til de arkeologiske lagene fra oldtidens Egypt. Maspero fikk autorisasjon og midler fra det egyptiske ministeriet for offentlige bygninger for å kunne forhandle kompensasjon for land dekket av hus og besittelser.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Science (1885): «Excavation of the Temple of Luxor» i: Science, 6 (6), s. 370.
^ Egyptian Monuments: «Gebel Silsila»
^ ^a ^b ^c Fitzner, Bernd; Heinrichs, Kurt; & La Bouchardiere, Dennis (2003): «Weathering damage on Pharaonic sandstone monuments in Luxor-Egypt» i: Building and Environment, 38, s. 1089.
^ ^a ^b ^c ^d Badawy, Alexander (1969): «Illusionism in Egyptian Architecture» i: Studies in the Ancient Oriental Civilization, 35, s. 23.
^ The Architectural Glory of Luxor