Liffey
Liffey (irsk: An Life, historisk An Ruirthe(a)ch) er en elv i østlige Irland som renner ut i Irskesjøen med munningen i Dublinbukten gjennom sentrum av Dublin. Liffey er den største elva i Dublin. Sideelvene heter Dodder, Poddle og Camac. Havna i Dublin består av elvas utløp. Både elva Dodder og kanalene Grand Canal og Royal Canal munner ut i Liffey i havneområdet. Elven forsyner mye av Dublins vann og bidrar til en rekke lokale rekreasjonsaktiviteter.[1]
| Liffey | |||
|---|---|---|---|
_Bridge_-_geograph.org.uk_-_3548418.jpg) Liffey ved Ballysmuttan | |||
| Land |  Irland | ||
| Lengde totalt | 132 km km | ||
| Nedbørfelt | årlig: 13.8 m3/s km² | ||
| Start | Liffey Head Bog | ||
| – Høyde | 500 moh. | ||
| Fjerneste kilde | Kippure, Wicklow | ||
| – Høyde | ca. 860 moh. | ||
| Munning | Dublinbukten i Dublin | ||
 Liffey i blått. | |||
  Liffey (Irland) | |||
 Liffey 53°20′36″N 6°10′53″V | |||
Elvens navn
redigerDen gresk-romerske geografen Klaudios Ptolemaios beskrev i sin bok Geographia (2. århundre e.Kr.) beskrev en elv, som kanskje refererte til Liffey, som han kalte Οβοκα (Oboka). Til syvende og sist førte dette til navnet på elven Avoca (irsk: Abhainn Abhóca) i grevskapet Wicklow.[2]
Det eldre irske navnet på Liffey var An Ruirthech, som har betydningen «rask eller sterk (vann)løp», også oversatt som «stormende, voldsom» elv.[3] Ordet Liphe (eller Life) refererte opprinnelig til navnet på sletten som elven rant gjennom, men kom etter hvert til å referere til selve elven.[4] Ordet kan stamme fra samme rot som walisiske llif («flyt, strøm»), igjen fra urindoeuropeiske lē̆i-4,[5] skjønt Gearóid Mac Eoin har siden foreslått at det kan stamme fra et ikke-indoeuropeisk ord lånt fra originalspråket som ble snakket i Irland før kelternes ankomst.[6] Det ble også kjent som Anna Liffey,[7] muligens fra en anglifisering av Abhainn na Life, den irske frasen som oversettes til engelsk som «River Liffey».[8] James Joyce legemliggjør elven i Finnegans Wake som «Anna Livia Plurabelle»:
tell me all about Anna Livia! I want to hear all about Anna Livia. Well, you know Anna Livia? Yes, of course, we all know Anna Livia. Tell me all. Tell me now. You'll die when you hear... —James Joyce[9]
Elvas løp
redigerLiffeys kilde ligger ved «Kippure» som er et fjell i grevskapet Wicklow sør for Dublin. Elva har et fall på 500 meter og renner 125 km videre gjennom grevskapene Kildare og Dublin.
Det er tre kraftstasjoner ved Poulaphouca, Golden Falls og Leixlip, som tilhører det offentlige irske elektrisitetsverket, ESB, Electricity Supply Board. I tillegg er det flere mindre, private kraftverk langs elva.
Elva renner igjennom byene Ballymore Eustace, Newbridge, Caragh, Celbridge, Leixlip og Lucan før den renner gjennom Dublin sentrum og ut i Dublinbukten.
Bruk og trafikk på elva
redigerI mange århundrer har det vært ferdsel for å handle på elva helt fra vikingene grunnla Dublin til nyere tid.
Flere skip var ofte å se i Liffey da de lastet øl for eksport fra Guinness bryggeriet, «St. James's Gate». Noen av disse var Lady Patricia[10] og Miranda Guinness.[10]
De siste årene er den eneste regelmessige trafikken på elva sightseeing båter med guide, kalt Liffey Voyage.
Elva deler Dublin i nordlig og sørlig del. Den renner igjennom byen omtrent rett mot øst. Den renner midt igjennom det mest sentrale av sentrum, som antagelig er brua med hovedgata «O'Connell Street».
Litt utenfor byen, ved Chapelizod, brukes elva av flere roklubber, både fra universitetene og fra politiet, til trening og konkurranser.
Siden 1960 er det hvert år arrangert kano-padlekonkurranse, The Liffey Descent, 27 km med strømmen fra Straffan til Islandbridge.
Broer over Liffey
rediger
Over elva går et stort antall broer. De fleste er åpne for biltrafikk, men enkelte er fotgjengerbruer. Fra vest mot øst er bruene:
- The Bridge at 16 (19de århundre smijernshengebro for fotgjengere mellom hullene i golfbanen «The K Club»).
- Lucan Bridge
- West-Link Bridge (del av motorveien M50 som er bomvei).
- Anna Livia Bridge (ved Chapelizod)
- Island Bridge
- Liffey jernbanebro (for godstog)
- Sean Heuston Bridge
- Frank Sherwin Bridge
- Rory O'More Bridge
- James Joyce Bridge
- Mellowes Bridge
- Fr. Mathew Bridge
- O'Donovan Rossa Bridge
- Grattan Bridge
- Millennium footbridge (for fotgjengere)
- Ha'penny Bridge (For fotgjengere)
- O'Connell Bridge
- Butt Bridge
- Loopline Bridge (Jernbane)
- Talbot Memorial Bridge
- Sean O'Casey Bridge (Fotgjengere)
- East-Link Bridge (Bomvei)
Kai anlegg
rediger
.
Kaiene i Liffey heter: Custom House Quay, Bachelor's Walk, Sir John Rogerson's Quay, Eden Quay og Merchant's Quay.
Annet
redigerReferanser
rediger- ^ «River Liffey Information», Irelandbyways.com. Arkivert fra originalen den 15. april 2019
- ^ «Ireland» (PDF). Roman Era Names. Arkivert (PDF) fra originalen den 2. april 2019
- ^ «Prehistoric Dublin», Dublin Castle History
- ^ Byrne, F.J. (1973): Irish Kings and High-Kings. Dublin. s. 150
- ^ Pokorny, Julius (1959): Indogermanisches etymologisches Wörterbuch, Francke, ord 1136. Arkivert fra originalen den 6. august 2020
- ^ Tristram, Hildegard L.C., red. (26.–27. juli2007): The Celtic Languages in Contact (PDF). Potsdam University Press. Arkivert (PDF) fra originalen den 14. desember 2012.
- ^ Som indikert av bildeteksten til en gravering publisert i 1831
- ^ Seanad Éireann, bind 159, Mai 1999 – Motion on National Archives – David Norris (senator and Trinity lecturer) referencing Georgian Society records". Oireachtas Debates (Hansard). 1999. Arkivert fra originalen den 23. september 2012.
- ^ Joyce, James: Finnegans Wake, bok 1, kapittel 8
- ^ a b «Guinness boats», Irish Ships
Eksterne lenker
rediger(en) River Liffey, Ireland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons