Kjørefeltreduksjon
En kjørefeltreduksjon[1] er en teknikk i trafikkplanlegging der antall kjørefelt eller bredden på vegen reduseres for å oppnå systemiske forbedringer. Typisk innebærer det å redusere antall kjørefelt på et bilveg for å gi plass til andre transportmetoder.[2] For eksempel kan en tovegs firefelts veg reduseres til ett kjørefelt i hver retning.[3]
Den frigjorte plassen kan brukes for:
- Legge til eller utvide gangsti eller fortau
- Legge til sykkelfelt på en eller begge sider av vegen
- Legge adskilte trikkespor, vanligvis i midten av vegen
- Utvide gjenværende kjørefelt (hvis tidligere flerfelts veg hadde for smale kjørefelt)
- Legge til reversibelt kjørefelt for rushtrafikk
- Konvertering av ytterste kjørefelt til vegskulder
Kjørefeltreduksjon bør ofte akkompagneres av andre passende tiltak som rundkjøringer, trafikkdemping i parallelle gater, og andre midler for å holde trafikken jevn og uniform.[trenger referanse]
Virkning
redigerForskning har vist at kjørefeltreduksjon kan redusere ulykkesfrekvensen med mellom 19 % til 43 %, med størst reduksjon i småbyer.[4]
En artikkel fra 1999 bemerket at i to tilfeller var 95% av innbyggerne opprinnelig imot innsnevring av vehbanen,[5] men ytterligere studier har vist at positive effekter oppnås uten å redusere trafikkvolumet.
En studie fra 2004 fant at risikoen for kollisjoner og alvorlige skader ble redusert. Når den gjennomsnittlige daglige trafikken overstiger 20 000 kjøretøy kommer imidlertid denne økningen i sikkerhet med avveiningen av økt kø og muligheter for å omdirigere trafikk til alternative ruter.[6]
Se også
rediger- 2+1-vei, veg med to felt i én retning og ett felt i den andre, skilt med midtdeler
- Reversibelt kjørefelt, kjørefelt der trafikk kjører ulik retning til ulike tider på dagen
- Ta tilbake gatene, endring av gater fra å fokusere på bilbruk til annen bruk
- Taktisk urbanisme, lavpris midlertidig forbedring av en by
- Transit mall, bygate reservert for kollektivtransport, syklister og fotgjengere
Referanser
rediger- ^ «Gate på prøve». Statens vegvesen. Besøkt 15. juni 2024.
- ^ McGreevy, Patrick (27. mai 2019). «Using California gas tax to reduce traffic lanes? Not how it should be spent, some say». Los Angeles Times. Besøkt 28. mai 2019.
- ^ «Road Diet Guide - Car Free America». Car Free America. Besøkt 31. oktober 2017.
- ^ Turner-Fairbank Highway Research Center. «Evaluation of Lane Reduction 'Road Diet' Measures on Crashes». Federal Highway Administration. FHWA-HRT-10-053.
- ^ Burden, Dan. «Road Diets: Fixing the Big Roads» (PDF). Walkable Communities. Arkivert fra originalen (PDF) 6. september 2023. Besøkt 15. juni 2024.
- ^ Turner-Fairbank Highway Research Center. «Evaluation of Lane Reduction 'Road Diet' Measures and Their Effects on Crashes and Injuries». Federal Highway Administration. FHWA-HRT-04-082.