Ivermektin

antiparasittisk legemiddel

Ivermektin er et legemiddel i kategorien anthelmintika som primært benyttes for å behandle parasittiske sykdommer hos mennesker og dyr. Det markedsføres under navnene «Scatol» (tabletter) og «Soolantra» (krem).

Ivermektin
Systematisk (IUPAC)-navn
22,23-dihydroavermectin B1a + 22,23-dihydroavermectin B1b
Identifikatorer
CAS-nummer70288-86-7
ATC-nummerP02CF01, D11AX22
PubChem9812710
DrugBankDB00602
ChemSpider7988461
Kjemiske data
Molmasse1 736,2 g/mol
Farmakokinetiske data
Proteinbinding93 %
MetabolismeLever (CYP3A4[1])
HalveringstidCa. 12 timer[1]
UtskillingFeces
Terapeutiske data
Lovlig statusC-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO) Kun med Resept
Adm.veiPer os, topisk

Ivermektin ble oppdaget i 1975 og tatt i bruk som legemiddel i 1981. Oppdagelsen av legemiddelet førte i 2015 til nobelprisen i fysiologi og medisin til forskerne William Campbell and Satoshi Ōmura. Legemiddelet ligger på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle medisiner. Det er mye brukt som profylakse i utviklingsland eller andre steder hvor mennesker er utsatte for parasittsykdommer.

Kontraindikasjoner

rediger

Legemiddelet er frarådet for bruk for barn under fem år eller mennesker med lever- eller nyresykdom. Det er ikke kjent om medisinen er trygg å bruke i forbindelse med graviditet.

Covid-19 pandemien

rediger

Tidlig i koronapandemien ble Ivermektin pekt ut som et legemiddel som kunne ha anvendelse mot Sars-CoV-2 grunnet dets antivirale egenskaper, der et in-vitro forsøk viste effekt mot viruset i mars 2020.[2] Derfor ble det påbegynt undersøkelser om hvorvidt Ivermektin kunne brukes «off-label» til å behandle mot Covid-19.

Ivermektin skal ha vist lovende resultater i en meta-studie fra juli 2021.[3] Det viste seg i ettertid at en av de større kliniske studiene denne baserte seg på sannsynligvis var fabrikkert.[4][5] Denne enkelt-studien fra Egypt utgjorde 15 % av grunnlaget for konklusjonen i nevnte meta-studie. [6] En annen meta-studie fra juni 2021 konkluderer med ingen effekt av Ivermektin.[7] En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antall gjennomførte studier var beskjedent og svært få studier var ansett til å være av høy kvalitet. Den foreløpige forskningen kunne altså ikke støtte bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier.[8] Flere av studiene som dannet grunnlaget for hypotesen om bruk av ivermektin mot covid-19 har senere blitt trukket tilbake grunnet alvorlige svakheter i studiedesign.[9]

En annen meta-studie fra juni 2021 konkluderte med at Ivermektin ikke hadde noen effekt.[10] En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarte at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virket som profylakse eller behandling av Covid-19 var av lav kvalitet, og at man derfor var usikker på hvorvidt legemiddelet hadde effekt mot alvorlige utfall.

En stor randomisert kontrollert studie ble publisert i oktober 2022, og denne viste ingen signifikant forskjell mellom pasienter behandlet med Ivermektin og placebo. Studien ble av professor Perry Wilson kalt for «den siste spikeren i kisten» for ivermektin som behandling for covid.[11][12]

Udokumentert bruk

rediger

Til tross for manglende vitenskapelig dokumentasjon har Ivermektin blitt benyttet utstrakt mot Covid-19, særlig i utviklingsland som India.[13]

I USA har man sett et antall pasienter bli innlagt på sykehus med alvorlige bivirkninger etter å selvmedisinering med Ivermektin i doser ment på større dyr.[14][15]

I Norge så man at importen av legemiddelet hadde blitt 73 ganger høyere under pandemien enn før, trolig var dette til personer som skulle medisinere seg selv.[16]

Legemiddelet er ikke godkjent brukt ved forebygging eller behandling av Covid-19 i Europa. Verdens helseorganisasjon, Statens legemiddelverk, Det europeiske legemiddelbyrået og amerikanske Food and Drug Administration fraråder bruk av Ivermektin ved Covid-19, bortsett fra i kliniske studier.[17][18]

Ivermektin har også blitt foreskrevet til pasienter med senplager etter covid-sykdom, selv om det heller ikke foreligger noen indikasjoner på at dette har noen effekt.[19]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Scatol». Felleskatalogen. Besøkt 31. januar 2022. 
  2. ^ Caly, Leon; Druce, Julian D.; Catton, Mike G.; Jans, David A.; Wagstaff, Kylie M. (1. juni 2020). «The FDA-approved drug ivermectin inhibits the replication of SARS-CoV-2 in vitro». Antiviral Research (på engelsk). 178: 104787. ISSN 0166-3542. PMC 7129059 . PMID 32251768. doi:10.1016/j.antiviral.2020.104787. Besøkt 15. august 2022. 
  3. ^ Andrew Bryant; Tess Lawrie; Therese Dowswell; Edmund J Fordham; Scott Mitchell; Sarah R Hill; Tony C Tham (17. juni 2021). «Ivermectin for Prevention and Treatment of COVID-19 Infection: A Systematic Review, Meta-analysis, and Trial Sequential Analysis to Inform Clinical Guidelines». American Journal of Therapeutics. 28 (4): e434-e460. PMC 8248252 . PMID 34145166. doi:10.1097/MJT.0000000000001402. Wikidata Q107387342. 
  4. ^ «Huge study supporting ivermectin as Covid treatment withdrawn over ethical concerns». The Guardian. 15. juli 2021. 
  5. ^ «Large Ivermectin Study Retracted». MedPage Today. 20. juli 2021. 
  6. ^ Sara Reardon (2. august 2021). «Flawed ivermectin preprint highlights challenges of COVID drug studies». Nature. 
  7. ^ Yuani M Roman; Paula Alejandra Burela; Vinay Pasupuleti; Alejandro Piscoya Rivera; Jose E Vidal; Adrián Vladimir Hernández (28. juni 2021). «Ivermectin for the treatment of COVID-19: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials». Clinical Infectious Diseases. PMC 8394824 . doi:10.1093/CID/CIAB591. Wikidata Q107565122. 
  8. ^ Maria Popp; Miriam Stegemann; Maria-Inti Metzendorf; Susan Gould; Peter Kranke; Patrick Meybohm; Nicole Skoetz; Stephanie Weibel (28. juli 2021). «Ivermectin for preventing and treating COVID-19». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021 (8). PMC 8406455 . doi:10.1002/14651858.CD015017.PUB2. Wikidata Q108218245. 
  9. ^ «Another ivermectin-COVID-19 paper is retracted». Retraction Watch. 10. mai 2022. 
  10. ^ Yuani M Roman; Paula Alejandra Burela; Vinay Pasupuleti; Alejandro Piscoya Rivera; Jose E Vidal; Adrián Vladimir Hernández (28. juni 2021). «Ivermectin for the treatment of COVID-19: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials». Clinical Infectious Diseases. PMC 8394824 . doi:10.1093/CID/CIAB591. Wikidata Q107565122. 
  11. ^ «Effect of Ivermectin vs Placebo on Time to Sustained Recovery in Outpatients With Mild to Moderate COVID-19: A Randomized Clinical Trial». JAMA. 328 (16): 1595–1603. oktober 2022. PMID 36269852. doi:10.1001/jama.2022.18590. 
  12. ^ Wilson, F. Perry. «Ivermectin for COVID-19: Final Nail in the Coffin». Medscape. 
  13. ^ «India may be reaching 'endemicity' after emerging from second COVID-19 wave». ABC News (på engelsk). 5. september 2021. Besøkt 31. januar 2022. 
  14. ^ Meredith Deliso (21. august 2021). «Mississippi officials warn against using livestock ivermectin to prevent COVID-19 after rise in poison control calls». ABC News (på engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  15. ^ Morten Ø. Karlsen (3. september 2021). «Bruken av «hestekuren» mot korona har eksplodert: 88.000 resepter bare den siste uken». Nettavisen. NTB. Besøkt 31. januar 2022. 
  16. ^ «- Skjerper kontrollen av ivermectin etter 73-doblet import - kobles til desinformasjon om covid-19». Nettavisen. 28. mars 2022. 
  17. ^ «Spotlight on Ivermectin». Namibia Fact Check. 1. juli 2021. 
  18. ^ «Legemiddelverket anbefaler ikke bruk av ivermektin til behandling av covid-19». Statens legemiddelverk. 23. mars 2021. Besøkt 31. januar 2022. 
  19. ^ «Encouraged by right-wing doctor groups, desperate patients turn to ivermectin for long Covid». STAT. 26. juli 2022. 

Eksterne lenker

rediger