Wikipedia

Hessen

delstat i Tyskland

Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU).

Hessen

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandTysklands flagg Tyskland
StatusDelstat
Grunnlagt19. september 1945
Oppkalt etterChattere
HovedstadWiesbaden
Styreform
 – Regjeringssjef		Republikk
Boris Rhein (CDU)
Areal21 100 km²
Befolkning6 420 729 (2023)
Bef.tetthet304,3 innb./km²
Høyde o.h.264 meter
Offisielle språkTysk
Nettsidehessen.de/
Kart
Hessen
50°36′29″N 9°01′42″Ø
Hessen på Commons

Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.

Historie

rediger

I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247–64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt.

Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre.

Hessen-Kassel ble kalt et kurfystedømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau.

Landsgrevskapet Hessen-Darmstadt ble til storhertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet.

Etter første verdenskrig ble storhertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den prøyssiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz.

Økonomi

rediger
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År. kilde
BNP 224,98 mrd EUR 2010
Arbeidsløshet 5,8% 2011
Inntekt per ansatt 37.101 EUR 2010

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Rettsvesen

rediger

Hessen var den siste av de tyske delstatene som fremdeles hadde dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne ble imidlertid ikke praktisert, da forbundsrepublikken Tysklands grunnlov i praksis har forbudt dødsstraff i hele landet siden 1949 gjennom artikkel 102. I 2018 ble statens grunnlov ble det avholdt en folkeavstemning der 83% stemte for å fjerne dødsstraff fra grunnloven.[1]

Demografi

rediger

Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike.

Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz.

Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk.

Administrasjon

rediger

Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise og fem uavhengige byer som ikke tilhører noen Landkreis (med kjennetegn):

 
Regierungsbezirk Darmstadt Regierungsbezirk Gießen Regierungsbezirk Kassel
  1. Bergstraße (HP)
  2. byen Darmstadt (DA)
  3. Darmstadt-Dieburg (DA)
  4. byen Frankfurt am Main (F)
  5. Groß-Gerau (GG)
  6. Hochtaunuskreis (HG)
  7. Main-Kinzig-Kreis (HU)
  8. Main-Taunus-Kreis (MTK)
  9. Odenwaldkreis (ERB)
  10. byen Offenbach (OF)
  11. Offenbach (OF)
  12. Rheingau-Taunus-Kreis (RÜD)
  13. Wetteraukreis (FB)
  14. byen Wiesbaden (WI)
  1. Gießen (GI)
  2. Lahn-Dill-Kreis (LDK)
  3. Limburg-Weilburg (LM)
  4. Marburg-Biedenkopf (MR)
  5. Vogelsbergkreis (VB)
  1. Fulda (FD)
  2. Hersfeld-Rotenburg (HEF)
  3. byen Kassel (KS)
  4. Kassel (KS)
  5. Schwalm-Eder-Kreis (HR)
  6. Werra-Meißner-Kreis (ESW)
  7. Waldeck-Frankenberg (KB)

Frankfurt am Main var tidligere riksby.

Ministerpresidenter

rediger
  1. 1945: Ludwig Bergsträsser
  2. 1945–1946: Karl Geiler
  3. 1946–1950: Christian Stock (SPD)
  4. 1950–1969: Georg-August Zinn (SPD)
  5. 1969–1976: Albert Osswald (SPD)
  6. 1976–1987: Holger Börner (SPD)
  7. 1987–1991: Walter Wallmann (CDU)
  8. 1991–1999: Hans Eichel (SPD)
  9. 1999–2010: Roland Koch (CDU)
  10. 2010–2022: Volker Bouffier (CDU)
  11. 2022–: Boris Rhein (CDU)

Referanser

rediger
  1. ^ «Death penalty: German state Hesse scraps death penalty anomaly» (på engelsk). 2. november 2018. Besøkt 2. juni 2024. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hessen&oldid=24526885»