Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Gravitoner er hypotetiske elementærpartikler som formidler gravitasjonskraften. Disse gravitonene blir for eksempel utvekslet mellom et fallende eple og Jorda, men de er til nå ikke påvist.

Gravitajonskraften er ikke beskrevet på sub-atomisk nivå. Det er derfor gravitasjon ikke inkluderes i det vi kaller kvantemekanikken, den delen av fysikken som beskriver atomer, molekyler og oppbygningen av disse. Gravitonbosonet kan hypotetisk være inngangen forskerne trenger for å forstå hvordan gravitasjon fungerer på et helt grunnleggende nivå.

The Large Hadron Collider (LHC) eid av CERN, den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en 27 kilometer lang partikkelakselerator. Den akselerer partikler tett opp mot lysest hastighet i to motsatte partikkelstrømmer i et rør som heretter kolliderer med hverandre. Effekten av kollisjonen lager et fyrverkeri av partikler som flyr i alle retninger. Målet til akseleratoren er å oppdage nye partikler og fenomener med sine detektorer. Det er her en påvisning av gravitoner kan finne sted.

Jesper Jakobsen Swift (2019). «Er gravitonet den manglende biten i puslespillet «teorien om alt»?». forskersonen.no.