Wikipedia

Gordion

Gordion (gresk: Γόρδιον, Górdion; latin: Gordium; tyrkisk: Gordiyon) var hovedstaden til oldtidens Frygia. Det var lokalisert på stedet til dagens område Yassıhüyük, omtrent 70-80 km sørvest for den tyrkiske hovedstaden Ankara, i nærheten av Polatlı i det sentrale Tyrkia. Gordion lå tilgjengelig langs den gamle oldtidsvegen («kongevegen») mellom Lydia og Assyria/Babylonia som krysset elven Sakarya, som flyter fra sentrale Anatolia og til Svartehavet.

Ruinene av Gordion
Deler av akropolis i Gordion
Deler av frygisk mosaikkgulv i Gordion

Stedet ble arkeologisk undersøkt av Gustav og Alfred Körte i 1900[1] og deretter av Universitetet i Pennsylvanias museum for arkeologi og antropologi under ledelse av Rodney S. Young i årene mellom 1950 og 1973.[2] Fortsatte utgravninger på stedet har skjedd ved det nevnte amerikanske universitet med en internasjonal gruppe.

Historie

rediger

Frygisk innvandring

rediger

På 1100-tallet f.Kr. ble Gordion bosatt av frygerne, en trakisk stamme, som hadde utvandret fra sørøstlige Europa. I løpet av 800- og 700-tallet f.Kr. vokste byen til hovedstaden til et kongedømme som kontrollerte det meste Lilleasia vest for elven Halys. Kongene i Frygia bygde store graver i nærheten Gordion i gravhauger reist over gravkamrer. Det er rundt et hundre av disse haugene, bestående av både jordfestinger og kremasjoner. På 700-tallet f.Kr. ble det bygget en bymur med tårn jevnt spredt langs den rundt den nedre byen og området nord for citadellen.[3]

Midas

rediger

Den mest berømte av kongene i Frygia var den kvasi-legendariske kong Midas. Samtidige assyriske kilder fra mellom 718 og 709 f.Kr. kaller ham for Mit-ta-a. I henhold til den gresk historikeren Herodot var kong Midas den første utlendingen som gjorde en ofring ved helligdommen til Apollon ved Delfi i Hellas.[4] I løpet av hans styre, i henhold til Strabon, invaderte det nomadiske folket kimmerierne Lilleasia, og i 710/709 f.Kr. ble Midas tvunget til å be om hjelp fra den assyriske kong Sargon II. I henhold til Strabons fortelling begikk kong Midas selvmord ved å drikke blodet fra en okse mens kimmerierne oversvømmet byen.[5]

Byens ødeleggelse

rediger

Det er rikelig med bevis av en omfattende nedbrenning av byen i de arkeologiske lagene i Gordion, i et nivå som av Young er referert til som «ødeleggelsenivået». Arkeologene tolket det først som levninger av ødeleggelsen etter kimmeriernes angrep, en gang rundt 700 f.Kr. Sporene har senere blitt tolket til rundt 800 f.Kr., hovedsakelig på grunnlag av analyser fra dendrokronologi og karbondatering, foruten referanser til objekter funnet i de nedbrente lagene.[6] Om denne tolkningen er korrekt, da er ødeleggelsen, som det ellers ikke finnes nedtegnelser om, ha skjedd av en stor brann ikke knyttet til kimmeriernes angrep. Den tidligere dato er dog blitt bestridt, hovedsakelig på grunnlag av typer og stil i de objekter som er blitt avdekket i ødeleggelseslaget, det siste som er datert til rundt 700 f.Kr. av en del forskere.[7][8] Den nye dateringen basert på karbondatering synes å ha en utstrekning vid nok til å støtte begge de forslåtte arkeologiske datoene, og saken er således fortsatt under debatt.[9]

Den store gravhaugen

rediger
 
Den store gravhaugen i Gordion
 
Modell av trekisten i den store gravhaugen.

Den store gravhaugen, som de amerikanske arkeologene kaller for «Tumulus MM» (for Midas Mound, «Midas-haugen»), er den største gravhaugen i Gordion, og strekker seg 50 meter opp og har en diameter på rundt 300 meter. Gravhaugen ble undersøkt i 1957 av Youngs gruppe, og avslørte levninger av en kongelig begravelse som hvilte på tekstiler av purpur og gull i en åpen tømmerkiste, omgitt av en omfattende rekke av storslåtte objekter. Gravgodset omfattet keramikkboller og bronsekar som inneholdt organiske rester, bronsespenner (fibula), lærbelter med tilbehør av bronse, og en usedvanlig samling av utskårne møblement i trevarer, spesiell grunnet dens velbevarte tilstand. Gravhaug MMs gravseremoni har blitt rekonstruert, og forskerne har avklart at gjestene ved gjestebudet spiste en stuing bestående av lam eller geitekjøtt, og drakk en blanding av gjæret drikk.[10][11] Graven er datert til rundt andre halvdel av 700-tallet f.Kr. og mens det er mulig at det faktisk er gravhaugen til selveste kong Midas, er det i dag generelt antatt at det heller er tilhørende hans far Gordias.

Den gordiske knute

rediger

I henhold til en tradisjon i antikken kuttet Aleksander den store i år 333 f.Kr. den såkalte gordiske knute: dette indikerer en knute som var knyttet mellom en åk og stang på en frygisk vogn som sto i akropolis i byen. Den vognen var assosiert med Midas eller Gordias, og var knyttet til kongeslektens vekst til makt. En lokal spådom hadde sagt at den som kunne løse knuten var bestemt til å bli hersker av Asia. Aleksander skal ha løst problemet med å hogge knuten tvers av.[12][13]

Senere erobringer

rediger

Etter et halvt århundre i kaos ble det vestlige Tyrkia gjenforent av lyderne, hvis første konge var Gyges (ca. 680–644 f.Kr.). En av hans etterfølgere Alyattes II (ca. 600–560 f.Kr.), bygde en omfattende festning på en høyde nær bymuren.

Da Lydia ble erobret av den persiske kongen Kyros den store og dets siste konge, Krøsus, ble drept i 547, tok en persisk garnison over festningen. Gordion ble da innlemmet i satrapien Stor-Frygia. Garnisonen ble der fram til de siste månedene i 334 f.Kr. da den makedonske kommandøren Parmenion erobret byen. I løpet av vinteren sluttet hans konge, Aleksander den store, seg til ham.

Etter problemene som fulgte ved Aleksanders død, ble Gordion først styrt av seleukide-kongene i Asia, deretter av ny innvandring av galatere, så av attalid herskerne av Pergamon og til slutt av Romerriket. Gordion forble et av de viktigste kommersielle sentrene i regionen, men størrelsen av selve byen ble mindre. Den gamle sentrumet ble forlatt etter den romerske erobringen i 189 f.Kr., bare de vestlige forstedene forble okkupert i romertiden.

Referanser

rediger
  1. ^ Körte, G. & A. (1904): Gordion: Ergebnisse der Ausgrabung im Jahre 1900. Jahrbuch des kaiserlich deutschen archäologischen Instituts V, Berlin.
  2. ^ Young, R.S. (1981): Three Great Early Tumuli. The Gordion Excavations Final Reports, bind 1, Philadelphia.
  3. ^ Bokmålsordboka: «Citadell», avledet via fransk fra italiensk, av citta 'by', egentlig 'liten by, liten festning', og henviser til et sterkt, indre festningsverk i en større festning.
  4. ^ Herodotus 1.14.
  5. ^ Strabon: 1.3.21.; Roller, L. (1983): «The Legend of Midas» i: Classical Antiquity 2, s. 299–313.
  6. ^ DeVries, K. et al. (juni 2003): «New dates for the destruction levels at Gordion» Arkivert 4. april 2008 hos Wayback Machine. i: Antiquity 77
  7. ^ Muscarella, O.W. (2003): «The date of the destruction of the Early Phrygian Period at Gordion» i: Ancient West & East 2, s. 225–252. (Argumenterer mot den tidligere dateringen).
  8. ^ Voigt, M.M. (2005): «Old Problems and New Solutions: Recent Excavations at Gordion» i: Kealhofer, L. (red.): The Archaeology of Midas and the Phrygians, Philadelphia, s. 28–31. (Argumenterer for en nyfortolkninge av de arkeologiske sporene.)
  9. ^ Keenan, D.J. (2004): «Radiocarbon dates from Iron Age Gordion are confounded» (PDF) i: Ancient West & East 3, s. 100–103
  10. ^ Simpson, E. (1990): «Midas’ Bed and a Royal Phrygian Funeral» i: Journal of Field Archaeology 17, s. 69–87
  11. ^ McGovern, P.; Glusker, D.; Moreau, R.; Nuñez, A.; Beck, C.; Simpson, E.; Butrym, E.; Exner, L.; og Stout, E. (1999): «A Funerary Feast Fit for King Midas» i: Nature 402, s. 863–864.
  12. ^ «Alexander and the Gordian Knot», Livius.org
  13. ^ Roller, L. (1984): «Midas and the Gordian Knot» i: Classical Antiquity 3, s. 256–271.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gordion&oldid=23860442»