DDRs herrelandslag i fotball

DDRs herrelandslag i fotball var fra 1953 til 1990 DDRs nasjonale fotballag og fungerte som et av etterkrigstidens tre tyske landslag, sammen med Saarland og Vest-Tyskland.

DDR
DDR
ForbundDeutscher Fußball Verband der DDR
KallenavnWeltmeister in Freundschaftsspielen (Verdensmester i vennskapskamper)
Flest kamperJoachim Streich (102)
Flest målJoachim Streich (55)
HjemmebaneUlike arenaer
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Etter tysk gjenforening i 1990 ble Deutscher Fußball Verband der DDR slått sammen med Deutscher Fußball Bund og det vesttyske landslaget, som nettopp hadde vunnet VM i fotball 1990.

Historie

rediger
 
DDR før lagets første kamp under VM i fotball 1974.
 
Jürgen Sparwasser, som scoret DDRs mål i kampen mot Vest-Tyskland i VM i fotball 1974
 
Anderlecht, 1990: mannskapet sier adjø etter den aller siste kampen

I 1949, før DDR ble grunnlagt og mens private fotballklubber fortsatt var forbudt under den sovjetiske okkupasjonen, ble de allikevel gjort anstrengelser for å spille fotball. Fotballtreneren Helmut Schön trente lag fra Sachsen og SBZ før han flyttet til vesten. Den 6. februar 1951 søkte DDR om medlemskap i FIFA, noe det ble protestert mot av DFB, som allerede var fullt medlem. FIFA aksepterte DDRs forbund (senere kalt DFV - Deutscher Fußball-Verband) den 6. oktober 1951 som provisorisk medlem og fra den 24. juli 1952 ble det fullt medlem.

Den første internasjonale kampen, som var mer en vennskapskamp enn en faktisk konkurransepreget kamp, fant sted den 21. september 1952 mot Polen i Warszawa, hvor DDR tapte 3–0 foran et publikum på 35 000. Den første hjemmekampen kom den 14. juni 1953 mot Bulgaria, en kamp som endte 0-0 foran 55 000 på Heinz-Steyer Stadion i Dresden. Bare tre dager senere ville 1953 opprøret i DDR ha forhindret en så stor folkeforsamling.

Den 8. mai 1954 ble kampene gjenopptatt etter opprøret med et 1–0-nederlag mot Romania. DDR hadde ikke engang vurdert å stille opp i VM i fotball 1954, som bare to måneder senere ble vunnet av Vest-Tyskland. Denne seieren forårsaket mye eufori i vesten og DDR forsøkte å svare på dette ved å forlate sin politikk som gikk ut på å la laget fremstå som en gruppe av sosialistiske rollemodeller for «den nye tyske stat», og i stedet ble spillere valgt ut på grunnlag av deres kvalitet som fotballspillere. DDR gikk inn i kvalifiseringen for fotball-VM i 1958 og var vert for Wales den 19. mai 1957 på Zentralstadion i Leipzig, hvor 120 000 tilskuere så DDR vinne 2–1. DDR hadde ikke så mye suksess som sin vestlige motpart i verdensmesterskap eller europamesterskap, allikevel var laget alltid en respektert motstander i kvalifiseringsrundene.

VM i fotball 1974

rediger

Laget kvalifiserte seg aldri for spill under UEFA, men deltok i ett sluttspill under FIFA; Vest-Tyskland 1974. Turneringen var arrangert i Vest-Tyskland og begge tyske lag havnet i samme gruppe i første runde. Med seier mot Chile og Australia kvalifiserte begge tyske lag seg for den andre runden med en tysk kamp som avgjørende for plass nummer én og to i gruppen.

Selv om begge lag visste at de var videre var kampen den 22. juni 1974 i Hamburg både politisk og følelsesmessig ladet. DDR slo Vest-Tyskland 1–0, takket være Jürgen Sparwasser. Dette ble en pyrrhosseier siden DDRs lag etter seieren havnet i en antagelig hardere gruppe i andre runde. DDR tapte både mot Brasil og Nederland, men sikret seg tredjeplass i gruppen etter uavgjort med Argentina.

Vest-Tyskland forandret lagoppstillingen etter tapet mot DDR og vant alle kamper i gruppe B mot Jugoslavia, Sverige, Polen og til slutt finalen i VM mot Nederland.

Sommer-OL

rediger

DDR oppnådde større suksess med fotball i Sommer-OL enn i VM. Før 1968 sendte Vest-Tyskland og DDR et forent tysk lag til de olympiske leker, men før Sommer-OL 1964 hadde den østtyske siden slått sin vestlige motpart for å bli valgt. De vant deretter bronse for Tyskland. Som DDR vant de bronse i sommerolympiaden i München i 1972, gull i sommerolympiaden i 1976 og sølv i sommerolympiaden i Moskva i 1980.

Problemer utover 1980-tallet

rediger

Utover 1980-tallet gikk det nedover med fotball i DDR, som med andre deler av det offentlig liv. Tre millioner østtyskere hadde flyktet til vesten før Berlinmuren ble reist i 1961 og noen lyktes også siden. Alle østtyskere hadde automatisk rett på et vesttysk pass, men fotballspillere som hadde spilt for DFV, som Norbert Nachtweih og Jürgen Pahl som flyktet i oktober 1976 via en U21-kamp i Tyrkia, kunne ikke spille internasjonalt for DFB etter FIFA-reglene.

Kvalifisering til EM i fotball 1992

rediger

Trekningen til kvalifiseringen til EM i fotball i 1992 fant sted den 2. februar 1990 og DDR havnet i gruppe 5 sammen med Belgia, Wales, Luxembourg og Vest-Tyskland. Den 23. august samme år vedtok Folkekammeret at landet skulle forenes med Vest-Tyskland den den 3. oktober. Kampen mot Belgia den 12. september var allerede planlagt og den ble spilt som en vennskapskamp. Det var også meningen at DDR skulle møte Vest-Tyskland den 14. november i Leipzig for å feire sammenslåingen av DFB og DFV, men kampen ble avlyst på grunn av opptøyer på østtyske fotballarenaer.

Kort tid etter gjenforeningen fikk spillere som hadde spilt for østtyske lag tillatelse av FIFA til å spille for Tysklands landslag.

Øst mot vest

rediger

De årene de to tyske lagene eksisterte møttes DDR og Vest-Tyskland hverandre bare en håndfull ganger. Det eneste minneverdige møtet med profesjonelle spillere fra Vest-Tyskland var i VM i fotball i 1974 da DDR vant 1–0. Tre andre kamper ble spilt i Sommer-OL der bare amatørspillere representerte Vest-Tyskland, som den unge Uli Hoeneß. I den inter-tyske kvalifiseringen før Sommer-OL 1964, ende det vesttyske laget opp med å representere Tyskland. I 1972 møttes DDR og Vest-Tyskland i sommerolympiaden i andre runde og DDR vant da 3-2.

VM-resultater

rediger
VM Resultat
1950 Deltok ikke (DDR søkte om FIFA-medlemskap 6. februar 1951)
1954 Deltok ikke i kvalifisering til VM
1958 til 1970 Utslått i kvalifisering til VM
1974 Kvalifisert til VM, utslått i mellomrunden
1978 til 1990 Utslått i kvalifisering til VM

EM-historikk

rediger
  • 1960 til 1988Kvalifiserte seg ikke
  • 1992Trakk seg fra kvalifisering

Trenere

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata