I magnetisme er Curie-konstanten en materialavhengig egenskap som relaterer materialets magnetiske følsomhet til temperaturen.

Curie-konstanten uttrykt i SI-enheter, er gitt i kelvin (K),[1] ved

,[2]

hvor er antall magnetiske atomer (eller molekyler) per volumsenhet, er Landés g-faktor, er Bohr magneton, er kvantekvantumantallet og er Boltzmanns konstant. For et to-nivå system med magnetisk moment , formelen reduseres til

,

mens de tilsvarende uttrykkene i Gaussiske enheter er

,
.

Konstanten brukes i Curies lov, som sier at for en fast verdi av et påført magnetfelt , magnetiseringen av et materiale er (omtrent) omvendt proporsjonal med temperaturen.

.

Denne ligningen ble først utledet av Pierre Curie.

På grunn av forholdet mellom magnetisk mottakelighet , magnetisering og påført magnetfelt er nesten lineær på lave felt, da

,

dette viser at for et paramagnetisk system av ikke-samvirkende magnetiske øyeblikk, magnetisering er omvendt relatert til temperatur .

Referanser

rediger
  1. ^ Coey, J. M. D.; Coey, J. M. D. (25. mars 2010). Magnetism and Magnetic Materials (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-81614-4. 
  2. ^ Kittel, Charles (11.11.2004). Introduction to Solid State Physics, 8th Edition. Wiley. s. 304. ISBN 0-471-41526-X.