Byråd

parlamentarisk styreform i byer

Byråd er en vanlig betegnelse på et politisk organ i en bykommune, i Norge i moderne tid brukt om et utøvende politisk organ i (by)kommuner med byparlamentarisme. Byråd er både navnet på selve organet og tittel på medlemmene av byrådet. Som navn på organet er byråd nøytrum («et byråd», «byrådet»), mens som tittel for medlemmene av byrådet er ordet maskulinum («en byråd», «byråden»), analogt med bruken av ordet statsråd.

Norge i dag

rediger

Byrådet er det utøvende organet i kommuner som styres etter prinsippet om byparlamentarisme, og er modellert etter regjeringen. I Norge styres Oslo og Bergen av byråd, som ledes av en byrådsleder.[1][2] De andre medlemmene av byrådet har tittelen byråd, og styrer byrådsavdelinger, tilsvarende departementer. Trondheim har vedtatt å gå over til byparlamentarisme fra den 13. juni 2024.

Byrådet er ansvarlig for saksbehandlinga overfor kommunestyret, og det erstatter dermed administrasjonssjefen/rådmannen og formannskapet. Byråd (som hankjønnsord) er også tittelen til det enkelte byrådsmedlem.

Reglene om byråd finnes i kommunelovens kapittel 3, som imidlertid bruker det mer generelle begrepet «kommuneråd».[3] Kommunen kan velge mellom to ulike modeller:

  • a) Kommunestyret velger byrådet. Det kan fremmes flere forslag, og det voteres mellom disse. Dersom ingen av alternativene oppnår flertall av avgitte stemmer, foretas det omvalg mellom de to forslaga som fikk flest stemmer. Det skal oppgis i forslaget hvem som skal være byrådets leder og nestleder. Supplering ved eventuell avgang foretas også ved valg i bystyret.[4]
  • b) Ordføreren peker ut en byrådslederkandidat. Dette skal være den en «antar kan samle størst oppslutning i kommunestyret (…) for sitt kommuneråd». Kandidaten setter så sammen sitt kollegium, som konstituerer seg selv. Byrådslederen står fritt til når som helst å skifte ut medlemmene i rådet.[5]

Oslo og Bergen benytter modell b),[6][7] mens Tromsø benyttet modell a)[8] før den gjenopptok formannskapsmodellen etter en overgangsordning frem til våren 2016.[9] Oslo er både en kommune og et fylke, slik at Oslos kommuneråd også er fylkesråd i lovens forstand.

Det står kommunestyret nokså fritt å delegere myndighet til byrådet, og byrådet kan til en viss grad delegere videre til den enkelte byråd.[10]

Dersom en fylkeskommune velger parlamentarisk styreform, gjelder tilsvarende regler, men organet kalles da fylkesråd.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Byrådslederen - Byrådet - Oslo kommune». www.oslo.kommune.no. Besøkt 12. november 2016. 
  2. ^ «Byrådet». Bergen kommune. Besøkt 12. november 2016. 
  3. ^ «Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 2. mai 2024. 
  4. ^ Kommunelovens paragraf 19.
  5. ^ Kommunelovens paragraf 19a.
  6. ^ «Bystyret - Politikk». Oslo kommune (på norsk). 26. august 2019. Besøkt 2. mai 2024. 
  7. ^ «Fullmakter og reglement på byrådssiden». web.archive.org. 1. februar 2014. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 2. mai 2024. 
  8. ^ «Fullmakter og reglement for byrådet - Tromsø kommune». web.archive.org. 9. august 2014. Arkivert fra originalen 9. august 2014. Besøkt 2. mai 2024. 
  9. ^ «Byråd eller formannskap? – For innbyggerne har det ingenting å si | UiT». uit.no. Besøkt 2. mai 2024. 
  10. ^ Kommunelovens § 20.