Biceps

I menneskets anatomi er biceps (av lat. biceps, som betyr «tvehodet») en muskel med to hoder. Den tohodete armmuskel er den store muskelen på forsiden av overarmen. Den virker både på skulderleddet og albuleddet. Den tohodete lårmuskel ligger på baksiden av låret. Den strekker hoften og bøyer kneet. Biceps har flere funksjoner, men den viktigste er altså å rotere (strekke) underarmen (supinasjon) og bøye (flektere) albuen. Biceps brachiis antagonist er m. triceps brachii.

Biceps
TA98		A04.6.02.013
TA2		2464

Terminologi

Termen biceps brachii er et latinsk uttrykk som betyr «armens tohodete [muskel]» eller «tohodede overarmsmuskel», noe som sikter til at muskelen faktisk består av to muskelbunter, hver med sitt eget opphav i armen. De to buntene har imidlertid et felles innsettelsespunkt ved albuleddet.

Den riktige flertallsformen av det latinske adjektivet biceps er bicipites, en form som ikke er i bruk i vanlig engelsk. I stedet blir biceps brukt i både entall og flertall (f.eks. når man refererer til begge armene). Formen bicep bicep ^[sic], som til og med er vanlig å bruke i profesjonell sammenheng, blir ikke sett på som riktig. Feilen kan stamme fra en mistroelse om at biceps er et substantiv i flertallsform (snarere enn at det er et adjektiv i entall), siden engelsk vanligvis får sine flertallsformer ved å legge til bokstaven s i slutten av et substantiv.

Anatomi

Biceps brachiis plassering i armene.

Biceps brachii har sitt utspring i to øvre (proksimale) hoder: Det lange hodet (caput longum) og det korte hodet (caput breve).

Det korte hodet i biceps er proksimalt festet til (strekker seg fra) ravnenebbsbenet (coracoid), som er en del av skulderbladet. Det korte hodet går ut sammen med m. Coracobrachialis fra ravnenebbsbenets ytterste distale punkt. Det lange hodet strekker seg i en lang sene fra skulderbladet tett inntil skulderleddets leddpanne (Cavitas glenoidalis) ved tuberculum supraglenoidale, labrum glenoidale.

Nederst (distalt) har biceps brachii to fester under albuet i de to underarmsbeinene: Bicepssenen (tendo m. bicipitis brachii) som fester i spolebeinet (radius, tuberositas radii) og bicepsaponeurosen (aponeurosis m. bicipitis brachii) som fortsetter ut i underarmens fascia (fascia antebrachii). Ettersom aponeurosen fester i albubenet (Ulna) virker biceps brachii også på radioulnarleddet (art. radio-ulnaris proximalis) og bidrar derfor til at hånden (manus) roteres (supinasjon/pronasjon).

Biceps brachii innerveres av n. musculocutaneus.

Funksjoner

Biceps virker på tre ledd. De viktigste funksjonene er som nevnt å supinere underarmen og bøye albuen.

Disse tre leddene og de tilknyttede oppgavene er listet som følgende etter deres betydning:

• Proksimal radioulnarledd – I motsetning til hva de fleste tror, er ikke biceps brachii den kraftigste bøyeren i underarmen. Det er derimot den dypereliggende brachialismuskelen. Biceps brachii fungerer hovedsakelig som en kraftig supinator i underarmen (svinger håndflaten oppover). Denne handlingen som blir støttet av supinatormuskelen, krever at albuen skal være bøyd til en viss grad. Dersom albuen eller humeroulnarleddet (Articulatio humeroulnaris, en del av albuleddet) ikke er bøyd (og armen er forlenget mest mulig), vil supinasjonen fremfor alt utføres av supinatormuskelen.

• Humeroulnarledd (albue) – Biceps brachii fungerer også som en viktig bøyer i underarmen, spesielt når underamen er supinert. Denne handlingen foregår når en gjenstand løftes, som f.eks. en sekk eller vektstang. Når underarmen er i pronasjon (håndbaken mot bakken) virker brachioradialis og supinator for å bøye underarmen, med minimal hjelp fra biceps brachii.

• Skulderledd – Flere svake funksjoner finner sted i skulderleddet. Biceps brachii hjelper lite til i foroverbøyning av skulderleddet (bringe armen forover og oppover). Biceps brachii kan også bidra til abduksjon (utoverføring, bringe armen ut til siden) når armen er utoverrotert (eller siderotert). Det korte hodet i biceps brachii hjelper også til med den horisontale bevegelsen kalt adduksjon (innoverføring, bringe armen mot kroppen fra siden) når armen er innoverrotert (eller medialrotert). Til slutt hjelper det lange hodet i biceps brachii med stabiliseringen av skulderleddet når noe tungt blir løftet av armen, siden det er festet til skulderbladet.

Trening

Biceps kan trenes opp ved styrketrening og motstandstrening. Det er så å si umulig å isolere denne muskelen, men om man nøyer seg med overarmens fremside finnes det en rekke øvelser. Et eksempel på en velkjent og enkel bicepsøvelse er biceps curl. To øvelser som først og fremst isolerer overarmens fremside er scott curl og konsetrasjonscurl.

Biceps er i mange tilfeller et maskulint begrep akkurat som brystmusklene, og størrelsen til disse skal i denne sammenheng vise tegn til fysisk styrke. Dette kan i verste fall føre til en usunn fokusering på denne muskelen når det gjelder trening. Deler av overarmsstørrelsen bidrar biceps med, men triceps står oftest for rundt to tredjedeler av den.

Det å ha godt trente biceps brachii er fordelaktig i mange idretter. Som et eksempel kan idrettene tennis, golf, bordtennis, boksing, bryting, fekting og sprintløp nevnes.

Deltamuskelen er en synergist når det gjennomføres mange øvelser med fokus på biceps brachii.

Tilleggsbilder

• 
  Plassering i overkroppen.
• 
  Et eksempel på en arm som er bøyd i pronert stilling; med biceps delvis sammentrukket.
• 
  Et eksempel på en arm som er bøyd i supinert stilling; med biceps helt sammentrukket.
• 
  En skisse av det menneskelige skulderleddet.
• 
  Venstre skulderblad, sett fra ryggsiden (dorsal).
• 
  Den venstre underarmens bein, fra ventralt aspekt.
• 
  Brysthulens, skulderens og overarmens dype muskler.
• 
  Tversnitt av overarmens midtre del.
• 
  Forsiden av venstre underarm. Overfladiske muskler.
• 
  Brakialarterien.
• 
  Høyre brakial pleksus (infraklavikulær del) i aksillære fossa, sett nedenfra og forfra.
• 
  Nerver i venstre arm.

Litteratur

• Michael Budowick, Jan G. Bjålie, Bent Rolstad, Kari C. Toverud (1992). Anatomisk atlas (på Bokmål). Liber. ISBN 9788200037705. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Finn Bojsen-Møller, Poul Dyhre-Poulsen (2000). Rörelseapparatens anatomi (på svensk). Liber. ISBN 9789147048847. 
• Manocchia P., Wright R., Purcell M. m.fl. (2008). Anatomi og styrketrening – din personlige treningsguide (på Bokmål). Exlibriz. ISBN 9788281730519. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [Original tittel: Anatomy of exercise]