Wikipedia

Aspmyra stadion

norsk fotballstadion i Bodø

Aspmyra stadion er et fotballstadion i Bodø med en offisiell tilskuerkapasitet på 8 270 seter. Det er hjemmebane for fotballklubbene Bodø/Glimt og Grand Bodø, og rugbyklubben Bodø Barbarians. Stadionet har per 2022 fire tribuner (hvorav de to på langsidene er under tak), flomlys og kunstgress med undervarme. Rett sør for stadionet ligger Aspmyra kunstgressbane, som er en treningsbane i full størrelse.

Aspmyra stadion
Foto: Lars Røed Hansen
Grunnlagt1966
AdresseHålogalandsgata 1
8006 Bodø
BeliggenhetBodø
LandNorge
Høyde13 moh
EierBodø kommune (spilleflata)
DriftBodø Spektrum KF
BrukereBodø/Glimt (fotball)
UnderlagKunstgress
Banestørrelse105 x 68 m
Kapasitet8 270[1]
Tilskuerrekord12 189
Kostnad140 mill. kroner (2001-utbyggingen)
Historiske data
Påbegynt1965
Åpnet11. september 1966
Renovert2001
Kart
Aspmyra stadion
67°16′39″N 14°23′03″Ø
Aspmyra stadion på Commons

Aspmyra ble åpnet i 1966 som et kommunalt flerbruksstadion med løpebaner rundt. Stadionet gjennomgikk en mindre ombygging i 1980, som inkluderte legging av fast dekke på løpebanene og bygging av treningsbanen. I 1992 ble banen renovert, noe som førte til at Glimt måtte spille en sesong i Nordlandshallen. Aspmyra stadion ble solgt fra Bodø kommune til Glimt i 1997. I 2001 ble stadionet ombygd for å møte UEFAs krav for europacupspill, med nye tribuner i sør og øst. Ombyggingen førte til at løpebanene ble fjernet på tre av fire sider, og det ble bygd næringsbygg og leiligheter rundt stadionet. Før sesongen 2006 ble det lagt kunstgress på Aspmyra. Bodø/Glimt fikk økonomiske problemer utover 2000-årene og fikk i 2008 offentlig støtte for å bygge ut Aspmyra. Støtten ble senere funnet ulovlig, og klubben ble nødt til å selge Aspmyra tilbake til kommunen i 2011. I 2022 ble Aspmyra på nytt bygget ut, med tribuner foran gamle Nordlandsbanktribunen, nå SNN (Sparebank1 Nord-Norge).

Aspmyra stadion har arrangert én landskamp, da Norge spilte mot Island i 2002.

Historie

rediger

Etter at Bodø/Glimt ble stiftet i 1916,[2] og Grand Bodø året etter,[3] spilte begge klubbene på forskjellige steder rundt i Bodø. De siste årene før Aspmyra ble bygd, spilte begge klubbene på Bodø stadion, som ligger ved Bankgata skole. I 1961 kom de første innspillene om bygging av et sentralanlegg for idretten i Bodø på Aspmyra. Det var to hovedalternativer for plasseringen: Plassmyra (der Norsk Luftfartsmuseum ligger i dag) og Aspmyra. Året etter ble det arrangert et protestmøte i regi av de ulike idrettslagene i byen, der det ble understreket hvor viktig det var å få bygd et sentralanlegg for idretten på Aspmyra og at byggingen ikke kunne utsettes. I 1963 vedtok bystyret planene om å bygge et slik idrettsanlegg i byen.[4]

Bygging

rediger
 
Bygging av hovedtribunen i 1966.
Foto: Ukjent
 
Ordfører Olav Hagen holdt åpningstale under åpningen av Aspmyra stadion.
Foto: Ukjent

Byggingen startet i 1965, med gressbane og en 400-meters løpebane rundt. I tillegg ble det bygd en sittetribune med trebenker og plass til om lag 2500 tilskuere. Langs begge langsidene ble det bygd ståtribuner. Rett sør for Aspmyra ble det bygd en overtrykkshall, som ble kalt «Glimtbobla». Stadionet ble åpnet i 1966 og sto klar til byens 150-årsjubileum og Bodø/Glimts 50-årsjubileum. Den første kampen på Aspmyra ble spilt mellom guttelagene til FK Bodø/Glimt og IK Grand Bodø. Grands Kjell Jensen scoret kampens første mål og ble dermed den første målscoreren på Aspmyra. Den offisielle åpningen ble foretatt 11. september med 3. divisjonskampen mellom Bodø/Glimt og Mosjøen IL.[2] I 1980 ble det lagt fast dekke på løpebanene og det ble arrangert NM i friidrett der samme år, som var det første friidrett-NM som ble arrangert i Nord-Norge.[5] Det ble også bygd en ny treningsbane med kunstgress, rett sør for stadionet.[6]

I 1989 la Bodø/Glimt en plan med mål om å føre klubben tilbake til eliteserien. En av de viktigste faktorene var å sikre klubben bedre treningsfasiliteter, spesielt om vinteren.[7] Klubben foreslo å oppgradere treningsbanen på Aspmyra med kunstgress med undervarme under banedekket, i tillegg til å bygge en ny grusbane og en innendørs fotballhall.[8] Avdelingsstyret for kirke og kultur i Bodø kommune uttalte at de ønsket å prioritere en kunstgressbane over en grusbane. De foreslo derfor å bevilge 3,5 millioner kroner til en kunstgressbane med undervarme i kommunebudsjettet for 1990. Det ble derimot vedtatt å anlegge en grusbane med undervarme, for så å legge kunstgress på et senere tidspunkt, når dette kunne finansieres. Byggingen startet 24. oktober 1989, og ble planlagt ferdigstilt i forkant av vintertrening.[8] Norges Fotballforbund (NFF) uttalte derimot at klubben ikke ville få lov til å spille offisielle kamper på grusbane. Gresset på Aspmyra var i så dårlig forfatning at det ikke kunne brukes i eliteserien. Kommunestyret ga derfor tilskudd for å legge et nytt kunstgressdekke på treningsfeltet,[9] som ble tatt i bruk i 1990.[6]

Bygging av Nordlandshallen startet i 1990,[10] og den sto ferdig 21. september 1991.[11] I 1991 startet debatten om å legge nytt banedekke med undervarme på Aspmyra. NFF ga Bodø/Glimt tillatelse til å bruke Nordlandshallen i 1992-sesongen, på betingelse av at Aspmyra ble spilleklar før 1993-sesongen. Kommunen manglet derimot penger til å finansiere et nytt banedekke, så partene ble enige om at klubben skulle få låne 3,5 millioner kroner for å finansiere prosjektet. Avtalen gikk ut på at klubben skulle betale renter på lånet fram til det ble overtatt av kommunen, mot at Bodø/Glimt ikke skulle betale stadionleie i denne perioden. Hvis kommunen skulle ha finansiert oppussing på en vanlig måte, hadde den blitt utsatt med ett år. Dette ville medført at Bodø/Glimt ikke kunne ha benyttet Aspmyra på to sesonger.[12]

Ombygging

rediger

I 1994 lanserte Bodø/Glimt planer om å utvide Aspmyra, slik at den skulle bli godkjent for bruk i europacupene. Selskapet Aspmyra Eiendomsutvikling ble etablert for å finansiere prosjektet, og skulle eie tribunene. Detaljene i prosjektet ble presentert i 1996 og medførte at selskapet skulle feste Aspmyra-tomta fra kommunen, til en verdi av 15 millioner kroner. De opprinnelige planene innbar et stadion med plass til 10 000 tilskuere, 48 leiligheter og 15 000 m² med næringsareal. Norges Fotballforbund forhandlet med Kulturdepartementet om midler til å støtte fem regionale toppfotballanlegg, og Bodø/Glimt håpet at Aspmyra skulle velges som regionalt toppfotballanlegg for Nord-Norge. Den øvrige finansieringen skulle komme fra salg av leiligheter og utleie av næringsareal. Prosjektet omfattet også nye flomlys og et nytt klubbhus.[13] Rådmann Svein Blix uttalte at Aspmyra Eiendomsutvikling måtte betale for å bygge et erstatningsanlegg for dagens friidrettsbane, som må flyttes som en del av utbyggingsplanene. Han uttalte også at utbyggerne måtte garantere for høye nok årlige inntekter, slik at kommunen kunne drive og vedlikeholde det nye stadionet.[14]

Kommunen ga tillatelse til å starte byggingen i desember 1997, men krevde at Bodø/Glimt måtte finansiere utbyggingen, noe klubben ikke hadde råd til.[15] Kjell Ove Johansen, som var administrerende direktør i Bodø/Glimt Sport ASA, sa derfor opp jobben i protest mot ordførerens og administrasjonens negative holdning, og manglende tillit til Bodø/Glimts utbyggingsplaner.[16] 27. januar 1999[17] vedtok bystyret å selge Aspmyra stadion til Aspmyra Eiendomsutvikling for 7,9 millioner kroner.[18]I tillegg skulle Bodø/Glimt betale 5,5 millioner kroner til kommunen på et senere tidspunkt, når økonomien i selskapet gjorde det mulig å ta ut utbytte.[19]

Byggingen startet i oktober 1999[20] og skulle koste 140 millioner kroner.[21] Det ble bygd en ny tribune i sør, med tak, kontorareal og garderober, mens en mindre tribune uten tak ble bygd i øst. Prosjektet kostet 40 millioner kroner, noe som var mindre enn planlagt, blant annet fordi det ikke ble bygd noen tribune i vest. De to nye tribunene hadde til sammen 4 350 seter og gjorde at Aspmyra fikk godkjenning av UEFA for å kunne benyttes i Europacupkamper. Bodø/Glimt fikk derimot ikke lov til å bruke betongsitteplassene eller ståplassene på den nordre tribunen.[2] Etter byggingen av de to nye tribunene hadde stadionet en kapasitet på 6 100 sitteplasser og 2 000 ståplasser.[21] Den første kampen på det oppgraderte stadionet ble spilt 22. april 2001, mot Odd.[22]

Prosjektet inkluderte byggingen av 6 900 m² med næringsareal, som ble leid ut til 13 forskjellige bedrifter.[21] Næringsarealet eies av Aspmyra Næringsbygg, som igjen eies av flere lokale investorer.[23] Aspmyra fikk også nye flomlys, som ble kjøpt brukt fra Ullevaal stadion i Oslo for 5 millioner kroner. De nye flomlysene førte til noen innledende klager fra Bodø lufthavn, som mente at lysene kunne distrahere pilotene under landing.[24] Klubben vurderte også å legge kunstgress, og søkte om å bli med på UEFAs kunstgressprosjekt. Prosjektet innebar at UEFA ville støtte nytt kunstgress med inntil 1,5 millioner kroner, men prosjektmidlene ble i stedet tildelt Eyravallen i Ørebro i Sverige.[25] 2. desember 2002 kjøpte Nordlandsbanken en tredjedel av aksjene i Aspmyra Eiendomsutvikling fra klubben for 10 millioner kroner, for å redde klubben fra konkurs.[26][27] I 2003 brukte Bodø/Glimt 650 000 kroner på leie og 700 000 på driftskostnader for stadionet.[28]

Bodø/Glimt måtte som den del av utbyggingsavtalen bidra til å finansiere et friidrettsanlegg i Mørkvedlia, som erstatning for at løpebanene på Aspmyra ble fjernet.[2] Utbyggingsavtalen påla også Aspmyra Eiendomsutvikling å bygge nytt garderobeanlegg for treningsbanen på Aspmyra, slik at dette fikk samme standard som hovedgarderobene. Selskapet fikk kritikk av kommunen i 2002 for ikke å ha prioritert denne delen av avtalen.[29] Kostnaden på 170 000 kroner for å flytte Grands klubbhus og bygge et nytt garderobeanlegg for treningsbanen ble betalt i fellesskap mellom kommunen, Grand, Aspmyra Eiendomsutvikling og Glimt-sponsoren Nordland Entreprenør.[30]

Økonomiske problemer

rediger

I 2003 konverterte Aspmyra Næringseiendom hele gjelden på 20,5 millioner kroner til sveitsiske franc. På grunn av transaksjonen økte selskapets gjeld med 10 prosent det neste året. I 2004 skiftet eierselskapet navn til Aspmyra Stadion AS.[31] Bodø/Glimt fikk før årsskiftet 2005/2006 advarsel om at de kunne risikere å ikke få fornyet profflisensen, på grunn av negativ egenkapital. Bodø/Glimt fikk derfor ettergitt 5,5 millioner av Aspmyra Stadions gjeld til kommunen i november 2005. Dette gjorde at klubbens driftsselskap fikk positiv egenkapital og klubben fikk beholde klubblisensen sin av forballforbundet.[19] I mai 2006 ble gressbanen på Aspmyra erstattet med en kunstgressbane.[32] Treningsbanen fikk nytt kunstgressdekke i 2007.[33]

 
Den nordre tribunen
Foto: Per Inge Johnsen/Bodø kommune

Etter at Glimt rykket opp til Tippeligaen i 2008 uttalte klubben at Aspmyra var «utdatert» og at en oppgradering til anslagsvis 200 millioner kroner var nødvendig for å få et moderne stadion. Direktør Benn Eidissen uttalte at Aspmyra var blant landets mest moderne arenaer i 2001, men at den om et par år ikke ville være blant de 25 beste stadionene i Norge. Forslaget var å finansiere dette med DA-midler (kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift), supplert med penger fra Nordlandsbanken, lokalt næringsliv, kommunen og Nordland fylkeskommune.[34] Det ble gjennomført mindre oppgraderinger for om lag 10 millioner kroner i forkant av 2008-sesongen, finansiert ved bruk av DA-midler. Støtten besto av to spesifikke tilskudd til klubben, et tilskudd på 2,2 millioner kroner og et rente- og avdragsfritt lån på 8,3 millioner kroner, med en løpetid på ti år. I 2009 gikk Nordlandsbanken inn med 5 millioner kr, slik at selskapets gjeld til banken dermed ble redusert fra 19,2 til 14,2 millioner kroner.[35]

I juli 2009 mottok Nordland fylkeskommune et brev fra Kommunal- og regionaldepartementet om at departementet ville gjennomgå tilskudd og lån som var gitt til Bodø/Glimt. En nærmere gjennomgang av Innovasjon Norge konkluderte med at lånet og tilskuddet var å betrakte som ulovlig støtte i henhold til gjeldende regelverk. Endringen innebar at både det økonomiske tilskuddet og det rentefrie lånet måtte omgjøres til rentebærende lån, med virkning fra de tidspunktene lån og tilskudd ble gitt. De fysiske investeringene var gjort på stadionanlegget, og lånene ble sett på som lån til Aspmyra Stadion AS og ikke til FK Bodø/Glimt, og aksjeselskapet måtte dermed stå som debitor for lånene. Endringen vil ytterligere forverre den økonomiske situasjonen for Aspmyra Stadion AS, og dermed også for Bodø/Glimt, siden klubben eier 67 % av aksjene i selskapet. Klubben måtte ha positiv egenkapital for å beholde klubblisensen. Fordi Bodø/Glimt var hovedaksjonær i stadionselskapet, inkluderte konsernregnskapet deres også den gjelden til Aspmyra Stadion AS. Dermed ville konsekvensen av Innovasjon Norges avgjørelse, være at klubben risikerte å ende opp med en negativ egenkapital og bli flyttet ned til 2. divisjon.[35] For å beholde positiv egenkapital foreslo Bodø/Glimt å selge Aspmyra tilbake til kommunen.[36]

Bodø kommune kjøpte tilbake stadionet våren 2011, som en del av en økonomisk redningspakke til Bodø/Glimt. Vedtaket ble fattet av bystyret 17. februar 2011, der de sterkeste tilhengerne var Arbeiderpartiet og Høyre, mens de tre partiene Fremskrittspartiet, Venstre og Rødt stemte mot. Ordfører Odd Tore Fygle hevdet at kommunen kjøpte tilbake et stadion med mye høyere verdi enn det de solgte det for i 1999. Motstanderne hevdet derimot at det ikke var kommunens ansvar å gi økonomisk førstehjelp til et profesjonelt idrettslag. Kommunen betalte om lag 16 millioner kroner for å overta gjeld og slette lån i fotballklubben, mot å få ta over stadionet.[37] Etter å ha overtatt stadionselskapet fusjonerte kommunen det med Bodø Spektrum, som blant annet driver Nordlandshallen. Dette gjorde at gjelden kunne overtas av kommunen, uten å påvirke kommuneregnskapet.[35]

Som følge av Bodø/Glimts sportslige suksess i årene etter 2019, med kvalifisering til europaspill, ble det nødvendig med flere oppgraderinger av stadion. Størst av disse var kapasiteten som må være minst 8000 sitteplasser for å tilfredsstille UEFA kategori 4 som kreves for gruppespill i Europa. Våren 2021 ble det derfor satt opp en tribune i vest med 660 plasser som økte kapasiteten til ca. 6300. For europa-sesongen 2021-22 fikk Bodø/Glimt dispensasjon fra kapasitetskravet dels grunnet koronapandemien som uansett begrenset mulig tilskuertall gjennom høsten 2021. Denne dispensasjonen ble ikke forlenget av UEFA og derfor ble det våren 2022 satt opp tribune med om lag 1900 ekstra sitteplasser der det tidligere var ståplasser foran den gamle hovedtribunen i nord. Denne tribunen åpnet til seriestart mot Rosenborg 3. april 2022. Aspmyra har med dette en kapasitet på 8 270 plasser.[38]

Fasiliteter

rediger
 
Glimtsupportere på den østre tribunen.
Foto: Lars Røed Hansen

Stadionet eies og driftes av Bodø Spektrum AS, som er et aksjeselskap heleid av Bodø kommune. Bodø/Glimt er ansvarlig for drift av losjene, konferansesenteret og VIP-tjenestene. Dagens stadion har en tilskuerkapasitet på 8 270 seter og 280 VIP-plasser. VIP-plassene ligger i den søndre tribunen, som har 15 VIP-losjer, hver med plass til 12 personer, samt 100 VIP-plasser for tilskuere som har kjøpt billett til Aspmyra Sportsbar.[39] Tribunen er et kombinert forretnings- og kontorbygg, som er eid av Aspmyra Næringsbygg, som igjen eies av Gunvald Johansen AS. Bodø/Glimts kontorer ligger i denne delen, som sammen de offentlige arealene leies av Glimt.[35] Diadora har kjøpt navnerettighetene til denne tribunen.[2]

Den nordre tribunen er den eldste og eies av Aspmyra AS.[35] Arealet bak den østre tribunen eies av Bodø Boligbyggelag, som har bygd boliger der. Tribunen er oppkalt etter SKS, som har kjøpt navnerettighetene.[2] I 2010 var driftskostnadene på ca. 2 millioner kroner.[40] Banen er 105 × 68 meter, og har kunstgress med gummispon og undervarme.[41]

Adkomst

rediger

Aspmyra stadion ligger i Hålogalandsgata, ca. 1 km sør for Bodø sentrum. Stadionet betjenes av bybussrute 1 og 3 og ligger rett ved Bodø stadion og Bodø videregående skole.[42] Stadionet er også innenfor ti minutters gange fra Bodø lufthavn og Norsk Luftfartsmuseum.

Store arrangementer

rediger

Fotball

rediger

Bodø/Glimt er hovedbrukeren av Aspmyra og har spilt flere europacupkamper her. De første europacupkampene var i cupvinnercupen på slutten av 1970-årene. Bodø/Glimt spilte mot Napoli i 1976/77, og Union Luxembourg og Inter Milan i 1978/79.[2] I 1990-årene spilte Bodø/Glimt flere kvalifiseringskamper til UEFA-turneringer på Aspmyra, men de kunne ikke spille kamper i de ordinære rundene der på grunn av manglende flombelysning.[43] I 1994/95 ble kampen mot Olimpija Rīga spilt på Aspmyra,[44] mens kampen mot Sampdoria måtte spilles på Ullevaal stadion.[45] Klubbens UEFAcup-kamp mot Trabzonspor i 1996 måtte også spilles på Ullevaal,[46] selv om kvalifiseringskampen mot Beitar Jerusalem hadde blitt spilt på Aspmyra.[47] Det samme skjedde i UEFA-cupen 1999/00, da Glimt fikk spille kvalifiseringskampen mot Vaduz på Aspmyra,[48] mens førsterundekampen mot Werder Bremen ble spilt på Lerkendal stadion i Trondheim.[49] Etter at stadionet ble modernisert, kunne Bodø/Glimt igjen spille hjemmekamper der i UEFA-turneringer. I UEFA-cupen 2004/05 spilte Bodø/Glimt mot Levadia Tallinn og Beşiktaş på Aspmyra.[50]

I tillegg til Bodø/Glimt, har også Grand Bodø Aspmyra som hjemmebane.[2] Dette gjelder også kvinnelaget deres, som har spilt kamper i Toppserien, men som pr 2007 spilte de fleste seriekampene sine i Nordlandshallen.[51] I 1980-årene var Grands herrelag byens beste og spilte i daværende andre divisjon, en divisjon over Glimt.[2]

Andre idretter

rediger

Sesongen 1966/67 ble det andre av åtte Senior-B norgesmesterskap i allround på skøyter arrangert. Magne Torstein Olsen, som representerte Oslo Idrettslag, ble den andre senior-B-norgesmesteren blant 18 deltagere.[52] Mesterskapet ble arrangert av IK Grand (Bodø) den 4. og 5. februar 1967.[53]

I 1980 ble det arrangert NM i friidrett på Aspmyra, som var det første friidrett-NM som ble arrangert i Nord-Norge.[5] Året etter ble semifinalen i kvinnenes Europa-cup i friidrett arrangert på Aspmyra.[2] Aspmyras eneste herrelandskamp i fotball ble spilt 22. mai 2002, da Norge spilte 1–1 mot Island,[54] og det ble satt ny tilskuerrekord etter ombyggingen med 8 126 tilskuere.[2] I august 2007 spilte U-23-landslaget for kvinner landskamp mot Sverige på Aspmyra, som endte 2–2.[55] I 2012 ble NM-finalen i Rugby League spilt på Aspmyra for første gang, da Bodø Barbarians tapte 34–24 for Oslo Capitals.[56] I 2015 ble NM-finalen på nytt spilt på Aspmyra, da Bodø Barbarians vant sitt første norgesmesterskap etter å ha vunnet 25–12 mot Trondheim/Flisbyen.[57]

Konserter

rediger

Det har også blitt arrangert flere konserter på Aspmyra under navnet «Aspmyra Live». Første gang var i 2005, da Postgirobygget, deLillos og Manfred Mann's Earth Band spilte.[58] I 2008 opptrådte blant annet Bryan Adams under «Aspmyra Live».[59]

EM-søknad

rediger

Som en del av en felles norsk-svensk søknad om å få arrangere EM i fotball 2016, foreslo Bodø kommune og Bodø/Glimt å bygge et nytt stadion på Rønvikjordene. Planene ble presentert i slutten av juli 2008, med et stadion som var planlagt å ha en kapasitet på mellom 30 000 og 35 000 tilskuere, og som ville ombygd til en kapasitet på mellom 10 000 og 15 000 tilskuere etter at turneringen var ferdig. Det nye stadionet var beregnet å koste mellom 500 og 700 millioner kroner, og skulle i stor grad finansieres med DA-midler.[60] Kulturminister Trond Giske uttalte at minst én av arenaene måtte være i Nord-Norge hvis søknaden skulle kunne få statlig støtte.[61] Bodø ble vraket som søkerby på den skandinaviske søknaden, som til slutt aldri ble sendt til UEFA.[62] For Aspmyra har kommunen uttalt at de har langsiktig opsjon på å kjøpe den nordre tibunen, for å bygge en ny tribune der. Det ble beregnet å koste ca. 3 millioner kroner å rive den og utvikle den som næringseiendom.[35]

Tilskuerrekorder

rediger
Sport Arrangement Tilskuere Dato Ref
Fotball Landskamp (herrer) Norge – Island 8 126 22. mai 2002 [2]
NM i fotball for menn Bodø/Glimt – Viking FK 12 189 7. september 1975
Rugby league NM-finale (herrer) Bodø Barbarians - Oslo Capitals ca. 2000 14. september 2012 [56]


Referanser

rediger
  1. ^ «Nye tilbuner klare til bruk på Aspmyra» (på norsk). NRK. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Engen, Jørgen Kaasen. «Aspmyra stadion». FK Bodø/Glimt. Arkivert fra originalen 15. april 2014. Besøkt 29. mars 2016. 
  3. ^ «IK Grands historie». IK Grand Bodø. Arkivert fra originalen 23. april 2012. Besøkt 29. mars 2016. 
  4. ^ Pettersen (1992), s. 11
  5. ^ a b Raskest, høyest, lengst i 100 år: norsk friidrett 1896–1996 (1995), s. 303
  6. ^ a b «Kunstgressboka 2003» (PDF). Kirke- og kulturdepartementet. 2003. Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2018. Besøkt 29. mars 2016. 
  7. ^ Arntzen (1994), s. 41
  8. ^ a b Arntzen (1994), s. 43
  9. ^ Arntzen (1994), s. 44
  10. ^ Arntzen (1994), s. 60
  11. ^ Arntzen (1994), s. 62
  12. ^ Arntzen (1994), s. 45
  13. ^ Winge, Åge (18. april 1996). «Garanterer ikke for Glimt-slottet». Dagens Næringsliv. s. 7. 
  14. ^ Winge, Åge (19. april 1996). «Rådmann tviler på Aspmyra-prosjekt». Dagens Næringsliv. s. 5. 
  15. ^ «Sportsnotiser». NTB. 5. desember 1997. 
  16. ^ Skøelv, Lisbeth (10. november 1998). «Glimt-leder sa opp Bodø/Glimts». Nordlys. s. 21. 
  17. ^ >Hagen, Gunnar (28. januar 1999). «Aspmyra blir Molde light». Dagbladet. s. 34. 
  18. ^ «Første Glimt-kamp på egen bane». Aftenposten. 29. november 2005. s. 40. 
  19. ^ a b «Kommunen redder Bodø/Glimt». NTB. 29. november 2005. 
  20. ^ Veiåker, Robert Johansen (7. oktober 1999). «Skeid vil ikke trekke innendørs». Aftenposten. s. 64. 
  21. ^ a b c Nesje, Erlend (28. mars 2003). «Byggeboom til to milliarder». s. 30. 
  22. ^ «Glimt koste seg på "nye Aspmyra"». NTB. 22. april 2001. 
  23. ^ «Nytt milliontap for Aspmyra Næringsbygg». Avisa Nordland. 5. juli 2004. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  24. ^ Nilsen, Rune (2. oktober 2001). «Aspmyra-flomlyset kan være farlig for fly». VG. s. 21. 
  25. ^ «Tapte kampen om UEFA-gress». Avisa Nordland. 17. desember 2002. Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  26. ^ Guttormsen, Pål (14. mars 2003). «NBank reddet Glimt fra kjempesmell». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  27. ^ Snefjellå, Svein (28. februar 2003). «Rekordavtale til fem millioner». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  28. ^ Nordli, Øyvind; Nesje, Erlend (19. mars 2003). «og dette koster leien klubbene». Aftenposten. s. 24. 
  29. ^ «Tvilsomt på Aspmyra». Avisa Nordland. 10. juli 2002. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  30. ^ Toresen, Freddy (20. mai 2003). «Begravde stridigheter». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  31. ^ Lund, Bjørn (9. mars 2004). «Glimt-selskap har tapt 1 mill. på lån». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  32. ^ Mjaaland, Jonas (18. mai 2006). «Nå blir Aspmyra grønn». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  33. ^ «Bane: Aspmyra kunstgressbane». Norges Fotballforbund. Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 1. desember 2011. 
  34. ^ Johansen, Øyvind; Jystad, Per Thorbjørn (10. april 2008). «Aspmyra utgått på dato». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 21. juni 2016. 
  35. ^ a b c d e f Blix, Svein (7. januar 2011). «Kjøp av Aspmyra stadion» (PDF). Bodø kommune. Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2011. Besøkt 12. juli 2016. 
  36. ^ Severinsen, Jan Eskil; Grønlie, Rune (26. januar 2011). «Går for kjøp av Aspmyra». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 21. juni 2016. 
  37. ^ Borkamo, Anita (17. februar 2011). «Bodø kommune kjøper Aspmyra». NRK. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 21. juni 2016. 
  38. ^ NRK (1. april 2022). «Nye tribuner klare til bruk på Aspmyra». NRK. Besøkt 6. april 2022. 
  39. ^ «Aspmyra Sportsbar» (PDF). FK Bodø/Glimt. Arkivert fra originalen (pdf) 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  40. ^ Rindahl, Knut og Lystvold, Susanne (26. januar 2011). «Går for kjøp av Aspmyra». NRK. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 29. mars 2016. 
  41. ^ «Aspmyra stadion». Norges Fotballforbund. Besøkt 27. juni 2016. 
  42. ^ «Bussruter Bodø f.o.m. 01.02.2015». Nordland fylkeskommune. Besøkt 27. juni 2016. 
  43. ^ «Bodø/Glimt på Ullevaal». Aftenposten. 25. august 1999. s. 42. 
  44. ^ «Bodø/Glimt vant lett». Aftenposten. NTB. 12. august 1994. s. 48. 
  45. ^ Sandven, Arild (16. september 1994). «Kveld med mange store Glimt». Aftenposten. s. 35. 
  46. ^ Sandven, Arild (11. september 1996). «Håpløst for Bodø/Glimt». Aftenposten. s. 44. 
  47. ^ «Fotball: Bodø/Glimt – Beitar Jerusalem». NTB. 20. august 1996. 
  48. ^ Johannessen, Bjørn Arne (13. august 1999). «Håpløst for Bodø/Glimt». VG. s. 26. 
  49. ^ Johannessen, Bjørn Arne (17. september 1999). «Fakta Glimt». Nordlys. s. 20. 
  50. ^ «FK Bodø/Glimt». UEFA. 13. august 2011. Arkivert fra originalen 30. november 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  51. ^ Pedersen, Ole Andreas; Grønlie, Rune (21. april 2007). «Følg Grand og Glimt på an.no». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  52. ^ (en) Allround-NM B på skøyter 1967 for herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. Besøkt 31. mars 2014.
  53. ^ Eriksen, Roar (16. juni 2016). «Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene - NM for menn, senior B (arrangert 1966–1973)» (PDF). Norges Skøyteforbund. Arkivert fra originalen (.pdf) 13. august 2016. Besøkt 19. juni 2016. «1967 M 2 BODØ Stadion 4.-5.2. IK Grand / Bodø» 
  54. ^ Veiåker, Johansen Rober (23. mai 2002). «Myhres tabbe ødela Aspmyra-festen En trist norsk saga». Aftenposten. 
  55. ^ «Kampreferat av Norge - Sverige - 01.09.2007 16:00». Norges fotballforbund. 1. september 2007. Besøkt 24. juni 2016. 
  56. ^ a b Budalen, Andreas (14. september 2012). «Oslo Capitals vant NM-finalen i rugby». NRK Nordland. Besøkt 24. juni 2016. 
  57. ^ «Bodø Barbarians ble norgesmestere i rugby!». BodøNu. 14. november 2015. Arkivert fra originalen 8. juli 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  58. ^ Slyngstad, Rune (4. september 2005). «En trolsk aften med supre veteraner». Avisa Nordland. Besøkt 17. september 2017. 
  59. ^ Bergen, Eva Cathrine (8. juni 2008). «– Dere er fantastiske!». NRK. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  60. ^ Lund, Bjørn (12. august 2008). «Glimt vil bygge gigantstadion til EM». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 26. juni 2016. 
  61. ^ Severinsen, Jan Eskil (5. mars 2009). «Løsning må på plass i 2009». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 26. juni 2016. 
  62. ^ Gjermundshaug, Alexander (9. desember 2009). «EM-søknaden skrinlegges». Romerikes Blad. Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 26. juni 2016. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aspmyra_stadion&oldid=24583058»