Wikipedia

Vasilij Kandinskij

Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij (russisk: Василий Васильевич Кандинский; født 4. desemberjul./ 16. desember 1866greg. i Moskva, død 13. desember 1944 i Neuilly-sur-Seine) var en russiskfødt fransk kunstner og kunstteoretiker. Han regnes som en av 1900-tallets viktigste kunstnere, og den første kunstner som produserte et rent abstrakt maleri.

Vasilij Kandinskij
Født4. des. 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva (Guvernementet Moskva, Det russiske keiserdømmet)[5][6][7][8]
Død13. des. 1944[9][10][11][12]Rediger på Wikidata (78 år)
Neuilly-sur-Seine (Frankrike)[6][7][8]
BeskjeftigelseKunstmaler,[13][14][15][16] universitetslærer, kunstteoretiker,[13] lærer,[17] advokat, illustratør,[15][16] grafiker,[15][16] grafiker,[13] bygningstegner,[15] scenograf,[15] designer,[15] billedhugger,[15] tegner[18]
Embete
  • Direktør (Institute of Artistic Culture) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademie der Bildenden Künste München
Juridisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva (studieretning: samfunnsøkonomi, lov og rett)
Odessa kunstakademi
EktefelleNina Kandinsky (1917–1944)
Partner(e)Gabriele Münter (1903–1916)
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet (1866–1917)
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1917–1922)[19]
Sovjetunionen (1922–1928)[20][21]
Frankrike (1939–1944)
Tyskland
GravlagtNeuilly-sur-Seine New Communal Cemetery[22]
SpråkRussisk, fransk, tysk[23]
Medlem avDe fire blå
Der Blaue Reiter
Abstraction-Création[24]
PeriodeEkspresjonisme,[25] symbolisme,[25] Bauhaus[25]
SjangerMalerkunst, grafikk, teori, abstrakt kunst[26]
Viktige verkComposition VII
Påvirket avHaystacks, Lohengrin, Helena Petrovna Blavatsky, pointillisme, fauvisme, Blue Rose, musikk, Richard Wagner, Claude Monet, Edvard Munch, Vincent van Gogh, Henri Matisse, Pablo Picasso, Walter Gropius, Rudolf Steiner
Nettstedhttps://www.wassilykandinsky.net
IMDbIMDb
Signatur
Vasilij Kandinskijs signatur
Vasilij Kandinskij på Commons

I 1896 bosatte Kandinskij seg i München, studerte først ved Anton Ažbes private skole og deretter ved Akademie der Bildenden Künste. Han dro tilbake til Moskva i 1914 etter utbruddet av den første verdenskrig. Kandinskij klarte ikke å forsone seg med de offisielle kunstteoriene i kommunistiske Moskva og dro tilbake til Tyskland i 1921. Der underviste han ved Bauhaus’ skole for kunst og arkitektur fra 1922 og til nazistene stengte skolen i 1933. Han flyttet da til Frankrike hvor han bodde resten av livet, ble fransk statsborger i 1939 og produserte en del av hans mest framtredende kunst. Han døde i Neuilly-sur-Seine i 1944.

Liv og virke

rediger

Kandinskij studerte først juss 1886–92 og kunne fått en glimrende akademisk karriere, men brøt av i 1896 og dro til München i Tyskland, og bodde der til 1918. Han gikk på Anton Azbés (1859–1905) skole og på Kunstakademiet hos Franz von Stuck. I 1901 var han medstifter av kunstnergruppen Phalanx og fungerte som lærer. Der møtte han Gabriele Münter, som han levde sammen med til 1916.

Han arbeidet mest med landskaper, men også gouacher i tilnærmet jugendstil med russisk folklore og eventyr som bakgrunn. 1906-07 bodde han i Sèvres i Frankrike og ble kjent med den franske fauvismen. Da han var tilbake i München, flyttet han og noen venner til landsbyen Murnau 1908–09. Han skapte på den tiden en ny billedform som han bare kalte impresjoner eller komposisjoner. Landskapene gikk i denne perioden over i rene abstraksjoner. Dette førte med seg at han brøt med Neue Künstlervereinigung, som han selv var med på å stifte i 1909, og han slo seg sammen med Franz Marc og de ble kjent som Der Blaue Reiter. De ga ut en almanakk i 1912 med bidrag fra blant annet Arnold Schönberg.

I boken Über das Geistige in der Kunst (1912) uttrykte Kandinskij sin tro på en ny og åndelig tidsepoke. I annen del av denne forklarer han sin harmonilære om farge og form, klart i gjeld til Goethes fargelære når det gjaldt fargenes psykologiske virkning.

Som utlending måtte han forlate Tyskland ved utbruddet av den første verdenskrigen og dro til Moskva etter den russiske revolusjonen. Der ble han engasjert i oppbygging av nye kunstorganisasjoner og etablering av forbindelser til efterkrigstidens tyske kunstnergrupper. Han giftet seg med den unge Nina Andrejevskaja i 1916. Han kom etterhvert i konflikt med sovjetenes offisielle kunstsyn og returnerte til Tyskland i 1921. Etter et kort stopp i Berlin ble han engasjert av Bauhaus-skolen fra 1922 og frem til den ble stengt av nazistene i 1933. En av hans kolleger var Paul Klee. Han skrev boken Punkt und Linie zur Fläche (1926) om bildets formoppbygging. Han ble regnet til de entartete og fikk maleforbud ca. 1934. I alt 136 av verkene hans er registrert som inndradd.[27]

Kandinskij flyttet da videre til Frankrike og levde resten av livet der. Han ble fransk statsborger i 1939.

Kandinskij regnes som en av de viktigste pionerene innen den abstrakte kunsten på begynnelsen av 1900-tallet, sammen med Piet Mondrian og Kasimir Malevitsj. Kandinskijs kunst har fått betegnelsen konstruktivisme og abstrakt ekspresjonisme, og han har hatt stor betydning for senere modernistiske kunstnere både i Europa og USA.

Referanser

rediger
  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Wassily Kandinsky», Benezit-ID B00096992[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 14325, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ National Museum of Visual Arts, oppført som Wassily Kandinsky, MNAV artist ID 245, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Wassily Kandinsky, ISFDB forfatter-ID 116443, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ZKM | Zentrum für Kunst und Medien, ZKM person ID wassily-kandinsky, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 43433[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Artnet, Artnet artist ID wassily-kandinsky[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кандинский Василий Васильевич, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Wassily Kandinsky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wassily-Kandinsky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wassily Kandinsky, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ RKDartists, «Vasili Vasileevich Kandinsky», RKD kunstner-ID 43433[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c Archive of Fine Arts, abART person-ID 14325, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  14. ^ «Blick auf Murnau mit Kirche». Besøkt 5. juli 2021. 
  15. ^ a b c d e f g (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500021093, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  16. ^ a b c (på en) Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wassily-Kandinsky, Wikidata Q5375741, https://www.britannica.com/ 
  17. ^ http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/1045722022000003462.
  18. ^ «Aquarell No. 2». Besøkt 7. september 2021. 
  19. ^ www.hist.msu.ru[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 2981, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11909375r, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  24. ^ www.tate.org.uk, besøkt 18. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b c (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 43433, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  26. ^ Artnet, Artnet artist ID wassily-kandinsky, Wikidata Q266566, https://www.artnet.com/ 
  27. ^ Beslagoversikt:

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Wassily Kandinsky – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vasilij_Kandinskij&oldid=24451716»