Wikipedia

Stanisław Wielgus

Stanisław Wojciech Wielgus (født 23. april 1939 i Wierzchowiska nær Sandomierz i Polen) var erkebiskop av Warszawa fra 6. til 7. januar 2007, da han fratrådte under oppsiktsvekkende omstendigheter etter å ha innrømmet at han hadde vært informant for det polske hemmelige politi i kommunisttiden. Fra 1999 frem til han ble utnevnt til erkebiskop den 6. desember 2006 var han biskop av Płock.

Stanisław Wielgus
Født23. apr. 1939[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Wierzchowiska Drugie
BeskjeftigelseUniversitetslærer, katolsk prest (1962–), middelalderhistoriker, filosof, katolsk biskop (1999–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Warsaw (2006–2007)
  • Bishop of the Roman Catholic Diocese of Płock (1999–)
  • titulær erkebiskop (2007–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKatolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II. Wydział Teologii
Ludwig-Maximilians-Universität München
NasjonalitetPolen
Medlem avDet europeiske akademi for vitenskap og kunst
Płock Scientific Society
UtmerkelserNagroda im. Księdza Idziego Radziszewskiego (2007)
Medal Pro Memoria
Offiser av Ordenen Polonia Restituta
Stanisław Wielgus på Commons
Stanisław Wielgus

Karriere før utnevnelsen til erkebiskop

rediger

Han ble presteviet i 1962 i Lublin av biskop Piotr Kałwa av Lublin, og innledet en akademisk karriere. Han ble bl.a. professor i middelalderfilosofi ved Det katolske universitet i Lublin, og var universitetets rektor fra 1989 til 1998. På 1970-tallet var han stipendiat ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München. Hans viktigste publikasjon i tiden i München var artikkelen «Die Wahrheit siegt gegen die Gewalt».

Wielgus er i polske kirkelige kretser blitt beskrevet som en sentrist, og som en teologisk og sjelesørgerisk erfaren intellektuell uten maktinteresser.[trenger referanse] I hele sin akademiske løpebane har han vært tilknyttet universitetet i Lublin.

Den 24. mai 1999 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Płock. Han ble konsekrert av Warszawas erkebiskop Józef Glemp 1. august samme år. Fra 2006 har Wielgus også vært medformann for den polske regjerings og det polske episkopats felleskommisjon. Han var også medlem av og rådgiver for Kongregasjonen for Katolsk Utdannelse i Vatikanet, og medlem av den humanistiske seksjon av European Academy of Arts and Sciences.

Han tilhører også kontroll- og rådgivingsutvalget for radiostasjonen Radio Maryja, og har i den egenskap gjentatte ganger oppfordret radiostasjonen til å holde seg unna partipolitiske spørsmål.[trenger referanse] Dessuten var Wielgus blitt president for det vitenskapelige råd for den polske kirkes akademiske institusjoner.

Utnevnelsen til erkebiskop

rediger

Den 6. desember 2006 utnevnte pave Benedikt XVI Wielgus til Glemps etterfølger som erkebiskop av Warszawa. At han sannsynligvis ville bli etterfølgeren til kardinal Jozef Glemp var blitt meldt av vatikanologer tidligere på høsten.[trenger referanse] Innsettelsen skulle finne sted i begynnelsen av januar 2007.

Fortiden graves frem

rediger

Den 20. desember hevdet avisen Gazeta Polska at Wielgus hadde samarbeidet med det kommunistiske hemmelige politiet i Folkerepublikken Polen, Służba Bezpieczeństwa (SB), under den kalde krigen, men avisen fremla imidlertid ikke noen bevis for dette. Både den polske katolske bispekonferanse og Vatikanet avviste i hver sine erklæringer dette som grunnløse beskyldninger.[trenger referanse]

Rett over nyttår opplyste to undersøkelseskommisjoner, én av dem opprettet av den polske katolske kirke og den annen av Polens ombudsmann for menneskerettighetene Janusz Kochanowski, at de hadde gransket SBs arkiver og konkludert med at det var hold i beskyldningene: Under kodenavnet Grey hadde Wielgus rapportert til SB i to tiår. Den 4. januar 2007 offentliggjorde avisen Rzeczpospolita noen av dokumentene, som syntes å godtgjøre at fader Wielgus hadde hatt møter med politiagenter mer enn 50 ganger i løpet av en gitt femårsperiode. Rapporteringen fortsatte også etter at personer tilknyttet SB hadde bortført og drept presten Jerzy Popiełuszko i 1984.

Wielgus innrømmet da et visst samarbeid, men begrunnet dette med ønsket om å få reise til Vest-Tyskland for å kunne fortsette sin akademiske karriere.[trenger referanse] Det skjedde i 1978. Han hevdet at hans samarbeid med kommunistenes hemmelige politi aldri hadde skadet noen. Bare polakker som de polske myndigheter regnet som «pålitelige» fikk tillatelse til utenlandsopphold i vesten, uten at dette i og for seg innebar at kun kommunistvennlige fikk anledning til utenlandsstudier. Men nå ble det påpekt at det i den 68 sider store SB-mappen om ham syntes å vise at han ble rekruttert av Służba Bezpieczeństwa allerede i 1967. Józef Glemp understreket at «Wielgus ble tvunget med trakassering og trusler til å bli kollaboratør».[trenger referanse]

Mens en omfattende kontrovers pågikk i polske medier og i kirkelige kretser gikk overdragelsen av erkebispedømmet til Wielgus sin gang: Den 5. januar avla han sin embedsed, og dagen etter ble han offisielt innført i sitt embede.

På søndagen 7. januar, noen timer før erkebiskop Wielgus skulle feire sin første pontifikalmesse i sin domkirke, søkte han imidlertid formelt om avskjed. Paven innvilget straks dette, og det ble meddelt mindre enn en time før messen skulle begynne. Kardinal Glemp ble samtidig utnevnt til apostolisk administrator i erkebispedømmet som han hadde ledet for inntil få dager siden. Ifølge flere aviser var det paven som til slutt bad Wielgus om å søke avskjed.[trenger referanse] La Repubblica skrev 8. januar at pave Benedikt søndag kveld mottok fra den polske regjering pr fax et 80 sider langt tyskspråklig dossier om Wielgus, og at det var på dette grunnlag han tok sin endelige beslutning.[trenger referanse] Flere aviser mente også at saken skal ha vekket irritasjon i Vatikanet og frykt for at hendelsen kan skade pavens omdømme.[trenger referanse] Paven ble selv gjennom årtier utsatt for overvåkning fra SBs søsterorganisasjon Stasi.

Det er vanskelig å finne paralleller til hendelsen i katolsk kirkehistorie.

Kardinal Giovanni Battista Re, leder av Kongregasjonen for biskopene (kurieorganet som saksforbereder de fleste katolske bispeutnevnelser), uttalte til den italienske avisen Corriere della Sera at man ikke var kjent med anklagene før utnevnelsen.[trenger referanse] Ifølge polske kilder skal imidlertid bekymringsmeldinger ha blitt sendt, uten at man vet om de falt gjennom eller ble misforstått på tjenesteveien til Roma.[trenger referanse]

Rettsklage

rediger

En drøy måned senere anmeldte erkebiskop Wielgus sin sak til det polske rettsvesen. Han mente at en granskning ville avdekke at han aldri var det som kunne kalles en egentlig kollaboratør med det kommunistiske hemmelige politi.[trenger referanse]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Publikasjoner

rediger

Wielgus har publisert over 500 bøker, artikler etc. mellom 1970 og 2005. Hans bøker, og noen av hans publikasjoner på andre språk enn polsk, er:

  • Les questions sur les universaux de Benoit Hesse. "Mediaevalia Philosophica Polonorum", XIV (1970), 131-153.
  • Quaestiones Nicolai Peripatetici. "Mediaevalia Philosophica Polonorum", XVII (1973), 57-155.
  • Édition critique et analyse historico-philosophique de "Quaestiones Nicolai Peripatetici" traité naturel du XIIIe siècle. i: "Bulletin de recherches de l'Institut de la Culture Médiévale", 1969-1973, II, Lublin, Wydawn. TN KUL, 1975, 18-22.
  • Répertoire de commentaires bibliques polonais du moyen âge. In: "Bulletin de recherches de l'Institut de la Culture Médiévale", 1969-1973, II, Lublin, Wydawn. TN KUL, 1975, 12-14.
  • Benedykta Hessego »Quaestiones super octo libros "Physicorum" Aristotelis«. Wstęp do krytycznej edycji, Lublin, RW KUL, 1983, 219+2 s., Zsfg., réédition :
    • Benedictus Hesse: »Quaestiones super octo libros "Physicorum" Aristotelis«. Wydał, wstępem i komentarzami opatrzył Stanisław Wielgus, Wrocław, Zakł. Nar. im. Ossolińskich, 1984, XXXIV, 848 s., 2 tabl., PAN, Inst. Filoz. i Socjol.
  • Die mittelalterlichen polnischen Bibelkommentare. In: "Probleme der Bearbeitung mittelalterlicher Handschriften", Wiesbaden: Otto Harrassowitz, 1986, 277-299. (=Wolfenbütteler Forschungen, XXX).
  • Ausgewählte Probleme der Quaestiones in libros "Physicorum" des Benedikt Hesse von Krakau. In: "Die Philosophie im 14. und 15. Jahrhundert. In memoriam Konstanty Michalski (1879-1947)", Amsterdam, Philadelphia: B.R. Grüner, 1988, 81-101. (= Bochumer Studien zur Philosophie, VIII).
  • "Consilia" de Stanislas de Scarbimiria contre l'astrologue Henri Bohemus (édition critique). "Studia Mediewistyczne", XXV, 1 (1988), s. 145-172.
  • Gefahren und Chancen der polnischen Reform. "Catholica Actio – Zeitschrift für Akademiker", Wien, Nr IV (1989), 14-18.
  • Ioannis Isneri Glossa super "Novum Testamentum" (BJ 1493). In: "Acta Mediaevalia", V, Lublin, Wydawn. TN KUL, 1989, s. 251-280.
  • Badania nad Biblią w starożytności i średniowieczu, Lublin, Wydawn. TN KUL, 1990, 412 s.
  • Les sciences au service de l'exégèse biblique du moyen âge. "Studia Mediewistyczne", XXVI, 2 (1990), 45-53.
  • Obca literatura biblijna w średniowiecznej Polsce, Lublin, RW KUL, 1990, 299 s.
  • Die Theorie des Menschen in den Werken Krakauer Theologen aus der zweiten Hälfte des XV. Jahrhunderts. In: "Historia philosophiae medii aevi. Studien zur Geschichte der Philosophie des Mittelalters", Amsterdam, Philadelphia: B.R. Grüner, 1991, 1047-1064.
  • Die Wahrheit siegt gegen die Gewalt. "Münsterische Zeitung", 18.11.1991. édité ailleurs :
    • Die Wahrheit siegt gegen Gewalt. "Westfalische Nachrichten", 18.11.1991.
    • Die Wahrheit siegt gegen die Gewalt, Münster 1992, 11 s.
  • Geschichte und Bedeutung der Katholischen Universität Lublin – besonders ihr Beitrag zur politischen Erneuerung der Demokratie in Polen. "Münsterischer Anzeiger", 19.11.1991.
  • L'università cattolica come testimone di Cristo e piattaforma per lo scambio dei doni nel mondo contemporaneo. "L'Osservatore Romano", 4.12.1991.
  • Średniowieczna literatura biblijna w języku polskim, Lublin, RW KUL, 1991, 70 s.
  • I compiti fondamentali dell' Università Cattolica. "L'Osservatore Romano", 4.12.1991, s. 8.
  • Das Christentum als Brücke zwischen den Völkern. Polnische Probleme und Perspektiven. In: Europa imaginieren. Hrsg. P. Koslowski, Berlin, Heidelberg: Springer-Verlag, 1992, 224-227, également en français :
    • Le christianisme, un pont entre les peuples. Problèmes polonais et perspectives. In: Imaginer l'Europe, Paris 1992, 215-218 .
  • Universities and the unification of Europe. In: Transnational Future of Europe, Lublin, UMCS, 1992, 14-15.
  • Letter of the Rector of the Catholic University of Lublin to the Friends of KUL. Pâques 1993. Wydaw. Przegląd Uniwersytecki KUL.
  • Gedankenaustausch heißt beschenkt werden und beschenken. "Ethos"(Sonderausgabe), nr 1/1993, 179-182.
  • Medieval Philosophy in Poland. In: Routledge Encyclopedia of Philosophy. Oxford (1995)
  • Ponad więzy śmierci. „Niedziela", nr 16/95, 16.04.1995 r., s. 8. 221. Z badań nad średniowieczem, Lublin RW KUL 1995, 159 s.
  • Stanislas Wielgus, Mieczysław Markowski (Ed.): Acta Mediaevalia VIII. Lublin 1995.
    • Trente ans de travail de l'Institut de la Culture Médiévale. „Acta Mediaevalia" VIII, Redakcja Wydawnictw KUL 1995, s. V-VII.
  • Polska średniowieczna doktryna ius gentium, RW KUL 1996, 84 s.
  • Bogu i Ojczyźnie. Uniwersyteckie przemówienia i listy, Lublin KUL 1996, 297 s.
  • Geisteswissenschaften in der neuzeitlichen und modernen Gesellschaft, in: Wissenschaft und Gesellschaft im Dialog, hrsg.W.Pfeiffer, Toruń 1996, 56-65.
  • Philosophie, Theologie und andere Geisteswissenschaften in der neuzeitlichen und modernen Gesellschaft, in: Im Ringen um die Wahrheit. Festschrift der Gustav-Siewerth-Akademie zum 70. Geburtstag ihrer Gründerin und Leiterin Prof. Dr. Alma von Stockhausen, Hrsg. Remigius Bäumer, J. Hans Benirschke, Tadeusz Guz, Gustav-Siewerth-Akademie, Weilheim-Bierbronne 1997, 163-174.
  • Philosophy in Poland (The medieval period), in: Routledge Encyclopedia of Philosophy, vol. 7, ed. Edward Craig, Routledge 1998, London and New York, 483-489.
  • The Medieval Polish Doctrine of the Law of Nation: Ius Gentium, tłum. J.M.Grondelski, Redakacja Wydawnictw KUL Lublin 1998, ss. 112.
  • The Opening Address for the V World Congress of Christian Philosophy at the Catholic University of Lublin „Freedom confronting old and new totalitarianism", in: Freedom in contemporary culture. Acts of the V World Congress of Christian Philosophy Catholic University of Lublin 20-25 August 1996, vol. I, Lublin (The University Press of the Catholic University of Lublin) 1998, 17-23.
  • „Werk der Annäherung und Versöhnung", w: Setze den ersten Schritt..., Darmstadt 1997/1998, 35-36.
  • Co-Author of the Past, Guide for Today, w: Saint Anselm. Bishop and Thinker, RW KUL Lublin 1999, 11-14.
  • A un illustre Savant, a un Homme de Bien, „Acta mediaevalia" 12(1999), s. 9-10.
  • The Genesis and History of „ius gentium" in the Ancient World and the Middle Ages, „Roczniki Filozoficzne" t.47,z.2 (1999), s.335-351.
  • O odrodzenie wychowania, Płock (Płocki Instytut Wydawniczy) 2000 (broszura), 20 p.
  • Dobra jest więcej. Płockie kazania, listy pasterskie i przemówienia, Płock (Płocki Instytut Wydawniczy) 2001, 259p.
  • A l'occasion du jubilé du renouvellement de la fondation de l'Université de Cracovie, in: Acta Mediaevalia, 15 (2002), 11-12.
  • Z obszarów średniowiecznej myśli islamskiej, żydowskiej i chrześcijańskiej, Płock (Płocki Instytut Wydawniczy) 2002, 152 ss.

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 104316247X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ catholic-hierarchy.org bwielgus, lest 11. november 2020

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Katolsk biskop av Płock
1999–2007 		Etterfølger
Forgjenger  Katolsk erkebiskop av Warszawa
2007 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stanisław_Wielgus&oldid=24169090»