Nakkerud

gårdsbruk og et mindre tettsted og bygd i Ringerike kommune

Nakkerud er et gårdsbruk, tettsted og ei større grend i Ringerike kommune i Buskerud. Nakkerud er også en tidligere jernbanestasjon ved Randsfjordbanen. Tettstedet har 353[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger mellom Drolsum i Modum og Tyristrand, på grensen mot Holleia og langs bredden av Tyrifjorden.

Nakkerud
Tyribo omsorgssenter
LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
KommuneRingerike
Postnummer3533 Tyristrand
Areal0,42 km²
Befolkning353[a] (2023)
Bef.tetthet840,5 innb./km²
Kart
Nakkerud
60°03′06″N 10°02′56″Ø

Tettstedet Nakkerud

rediger
 
Ved Nakkerud stasjon stopper ikke togsettene lenger.

Tettstedet ligger langs riksvei 350 mellom Hønefoss og Hokksund og er et mindre tettsted noen kilometer sør-sørvest for Tyristrand. Like vest for Nakkerud, langs grensen mot Modum, renner grenseelva Henåa ut vest i Tyrifjorden. Nærmeste større tettsted er Vikersund.

Gården Nakkerud

rediger

Det er gården Nakkerud (gnr. 262/10 i Ringerike, tidligere gnr. 84 i Hole) som er opprinnelsen til navnet. Den ligger fysisk innerst på Nakkerudtangen, langs Tufteveien nede ved Tyrifjorden og akkurat øst for Randsfjordbanen.

Gårdsnavnet nevnes først som Nakkarud mens den er anført under Sylling kirke. I Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind IV side 580, nevnes den som Nackerutt i 1542, og senere som Nackerud i 1604 og 1617, som Nocherud i 1657, og som Nacherud i 1723. Trolig er også Nakkerud samme Neckerud som nevnes under Drolsum (gnr. 100 i Modum) i 1661 og som Øde Nicherud under samme gård i 1668. Oluf Rygh mener i sitt bokverk Norske Gaardnavne at navnet følger av mannsnavnet Nakki, fra norrønt Hnakki, som blant annet finnes i en runeinskripsjon fra Västergötland.

Nikkelverket

rediger

Nakkerud ble fundamentert på bergverksdrift etter nikkel (Ni), kobber (Cu) og kobolt (Co). Da det 1675 ble funnet kobberforekomster ved Åsterudtjernet på Holleia førte det til regulær gruvedrift i området fra 1688 og framover. I 1789 ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av kobolt.

Under et opphold på Tyristrand i 1837 oppdaget tyskeren Theodor Scheerer (1813–1875) som på den tiden var ansatt som hyttemester ved BlaafarveverketModum og senere ble lektor i metallurgi ved universitetet i Kristiania, store mengder nikkel i malm fra området. Det førte til at bergmester Adolf Friedrich Roscher grunnla Ringerikes Nikkelverk i 1848, sammen med sin gode venn og lege ved Blaafarveverket, Heinrich Arnold Thaulow. De manglet riktignok kapitalen, men de fikk med seg Johan Henrik Andresen, eier av Tiedemanns Tobakksfabrikk, som medeier. Han finansierte det hele, men trakk seg ut igjen etter noen få år.

Produksjonen startet opp i 1849 og gikk strålende fra starten av. I en periode rund 1866 var verket verdens største produsent av nikkel. Driften gikk vekselvis fram til 1920, da selskapet gikk konkurs på grunn av fallende etterspørsel av nikkel på verdensmarkedet i forbindelse med første verdenskrig.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 

Eksterne lenker

rediger