Mandal (kommune)
Mandals
| Mandal Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Agder | ||||
| Innbyggernavn | mandalitt | ||||
| Grunnlagt | 1837 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Mandal | ||||
| Areal | 222,83 km²[1] | ||||
| Befolkning | 15 529[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 69,69 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 6 856 | ||||
 Mandal 58°02′00″N 7°29′00″Ø | |||||
Se også Mandal
Mandal var en egen kommune fra 1837 inntil 2020, da som Norges sørligste kommune, beliggende i daværende Vest-Agder fylke. Den grenset pr 2019 i vest og nordvest mot Lindesnes, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen hadde 15 529 innbyggere i 2016. I 1987 var folketallet 12 263 - det har dermed steget med mer enn 3 000 i løpet av 30 år. I 1964 ble bykommunen Mandal ble slått sammen med omlandskommunen Halse og Harkmark og innlandskommunen Holum litt lenger nord. Ved kommunereformen i 2020 ble Mandal slått sammen med Lindesnes og Marnardal kommuner til Lindesnes kommune. Mandal by (med 11 330 innbyggere [3]) er administrasjonssenter i den nye kommunen.
Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer, tekstiler og hermetikk. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og ble kjøpstad i 1921, men mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.
Natur og geografi
redigerFor en oversikt over grunnkretser, se Grunnkretser i Mandal kommune.
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[4] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[5]
Området er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum. Mandal ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden og havet.
Området har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister. Elva, som også er en lakseelv, deler byen i to før den renner ut i havet. Tre lakser var motiv i det tidligere kommunevåpenet.
Historie og utvikling
redigerHistoriske funn viser at det lenge har bodd folk langs elvas utløp og ved tilstøtende fjorder. De eldste funnene av våpen og redskap av flint som er gjort, skriver seg fra ca 3000 år f. Kr.
Mandal er omtalt som «Vester-Risør» på slutten 1300-tallet da kong Erik av Pommern ga stedet rett til handel med den senere så berømte mandalslaksen. På denne tiden hadde borgerne i Landskrona i Skåne i Danmark enerett på handel og næringsvirksomhet i Vester-Risør.
Stedet hadde da bymessig bebyggelse vest for Sjøsanden, ved innseilingen til Skogsfjorden, et lite handelssted kalt Spidsbo. Et annet sted med tidlig bebyggelse lå oppe i Mandalselva, kalt Marndal eller Mandal, med bl.a. en egen kirke fra 1500-tallet. Mandal er dermed en av sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i Kleven, hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig uthavn langs kysten av Agder i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon. Handelsstedet Vester-Risør er første gang nevnt med ladestedprivilegier i 1632. Vester-Risør fikk fornyet privilegiene i 1662, underlagt kjøpstaden Kristiansand, og med navnebytte til Mandal.[6]
I perioden 1809-1815 var det produksjon ved Mandal saltverk.
Bybrannen i 1810 tok den gamle stenkirken fra 1500-tallet, som stod på torget nede i byen. Dagens Mandal kirke er fra 1821 og Norges største trekirke, bygget i empirestil. Mandal fikk som ladested eget formannskap og kommunalt selvstyre i 1837. 1800-tallet ble en pionertid med stor vekst, yrende kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe gjenstående, store borgerhus vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer. Velstanden gjenspeiles i statuen «Mandalitten» i sentrum, han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten».
Mandal sykehus ble anlagt i 1877. Byen fikk status som kjøpstad 1. juli 1921, og samtidig ble kommunegrensene utvidet, med bl.a. Vestnes fra Halse og Harkmark. Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten flyplass på den flate avsetningsmarken på Vestnes, mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen fjernet og området bebygd med eneboliger.
I 1964 ble bykommunen slått sammen med landkommunene Halse og Harkmark og Holum til dagens Mandal kommune. Kommunen har vokst jevnt med 100-200 innbyggere hvert år de siste tiårene. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av Halse og Harkmark, deriblant næringsområdet Skinsnes og boligstrøket Ime med egen skole.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Politikk
redigerKommunestyrevalget 2015
rediger| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 32,4 | +7,2 | 2 380 | 11 | +2 | 3 | |
| Fremskrittspartiet | 23,9 | -4,4 | 1 756 | 8 | -2 | 1 | |
| Høyre | 18,8 | +1,2 | 1 376 | 7 | +1 | 2 | |
| Kristelig Folkeparti | 11,8 | -3,7 | 866 | 4 | -1 | 1 | |
| Venstre | 4,3 | -1,3 | 316 | 2 | 1 | ||
| Miljøpartiet De Grønne | 3,0 | +0,9 | 222 | 1 | |||
| Sosialistisk Venstreparti | 2,9 | -0,1 | 212 | 1 | |||
| Senterpartiet | 2,8 | +0,5 | 209 | 1 | 1 | ||
| Andre | -0,4 | ||||||
| Valgdeltakelse/Total | 60,5 % | 7 384 | 35 | 9 | |||
| Ordfører: Alf Erik Andersen (Frp) | Varaordfører: Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) | ||||||
| Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Mandal kommune | |||||||
Næringsliv og samferdsel
redigerMandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i Kleven ved Gismerøya ble benyttet. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.
Den andre hermetikkfabrikken i Norge ble også etablert i Mandal av Abraham Brodersen i 1866. The Norwegian Preserving Co drev fra 1866 til 1903, og var lokalt kjent under navnet Kogeriet.
Mandal har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.
Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet – Sjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.
Mandal har veiforbindelse til Kristiansand og Stavanger via E-39 (tidligere E-18).
Kultur og utdanning
redigerKunstnerne Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Gustav og Emanuel Vigeland var fra Mandal. Flere av dem er representert i Mandal museum i Andorsengården.
Bibliotek, kino, teater- og konsertsal ligger i Buen kulturhus, som åpnet i 2012.
Lokalavisen Lindesnes kommer ut 4 dager i uken.
Se også Mandals gamle trehusbebyggelse
Festivaler
rediger- Skalldyrfestivalen – festival for sjømat andre helgen i august hvert år
- Mandaljazz - jazzfestival siste helgen i juni
Kjente mandalitter
rediger- Se utfyllende artikkel Liste over kjente mandalitter
- Liste over ordførere i Mandal
- Tørres Christensen Nedenes (1662–1721), kjøpmann og skipsreder, kalt «Kongen av Mandal»
- Adolph Tidemand (1814–1876), kunstmaler
- Christian Salvesen (1827–1911), norsk industrigründer i Skottland
- Olaf Isaachsen (1835–1893), kunstmaler
- Søren Jaabæk (1814–1894), politiker, lærer og bonde, en av grunnlegger av Venstre
- Amaldus Nielsen (1838–1932), kunstmaler
- Gustav Vigeland (1869–1943), billedhugger
- Emanuel Vigeland (1875–1948), maler og billedkunstner
- Bent Røiseland (1902–1981), stortingsrepresentant (V) 1945-1973, parlamentarisk leder for Venstre 1954-1970
- Kjell Askildsen (1929–2021), forfatter
Referanser
rediger- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ «Befolkning, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ Eliassen, Finn-Einar (1995). Mandal bys historie. Mandal kommune. s. 56-57. ISBN 8299025613.
Eksterne lenker
rediger- Lindesnes kommunes hjemmeside
- (en)
Mandal (kommune) hos Wikivoyage (engelsk) - snl.no - Mandal - tidligere kommune
- Lindesnes Avis
Diverse
rediger- Nasjonalbibliotekets arkiv - Historiske fotografier fra Mandal og omegn.
- Bydeler i Mandal