Friedrich Ludwig Weidig
Ludwig Friedrich Alexander Weidig (1791–1837) var en tysk evangelisk teolog, pedagog, publisist og turnpioner. I Hessen og Mittelrhein var han en hovedperson i Vormärz og pioner for revolusjonen i Tyskland i 1848. Han ble kjent for sin forlagsvirksomhet der han utga kritiske forfattere, som for eksempel Georg Büchner. Hans selvmord i fengselet fikk politiske konsekvenser, og mobiliserte også utenfor Hessens grenser.
| Friedrich Ludwig Weidig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. feb. 1791[1][2] Langgöns | ||
| Død | 23. feb. 1837[1][2] (46 år) Darmstadt | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, pedagog, kommentator, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Giessen | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Darmstadt[3] | ||
Biografi
redigerWeidig ble født som sønn av ridende forstmann Christian Ludwig Weidig og Wilhelmina Christina i Oberkleen, i dag en del av kommunen Langgöns i Landkreis Gießen.[4] Etter teologistudiet arbeidet han som lærer og rektor i Butzbach i Hessen. Her tok han opp ideene til turnfaderen Friedrich Ludwig Jahn og grunnla i 1814 en idrettsplass for turn.[5]
Han ble i samme tid medlem av en kritisk lese- og debattsirkel. Dermed kom han i 1818 i myndighetenes søkelys, som fant hans skoleundervisning opprørsk og demagogisk. Som representant for liberalismen håpte han på et forent Tyskland og oppfyllelse av de grunnleggende rettigheter i konstitusjonen. Han støttet etableringen av en ny forfatning i Hessen og organiseringen av Hambachfesten. Sammen med sin hustru Amalie støttet han den polske frihetskampen. Amalie Weidig spilte også en viktig rolle for ham i den tiden han satt fengslet.[5]
I 1833 traff han Georg Büchner og utga hans skrift Der hessische Landbote. Han vakte oppsikt i 1834 da han påsto at Jesus sto i opposisjon til samfunnets mektige. Et halvt år senere ble han arrestert for opposisjon mot øvrigheten og plassert i en klosterkaserne i Ober-Gleen i Vogelsbergkreis i Hessen. I mer enn to år ble han forhørt og mishandlet, selv om det eksisterte et forbud mot tortur i Hessen. I 1835 ble det gjennomførte en underskriftskampanje for å få satt ham fri, men den førte ikke frem. Til slutt tok Weidig sitt eget liv i fengselet. Selvmordet førte imidlertid til en mer enn ti år lang diskusjon om justisvesenet i Hessen.[5]
Ettermæle
redigerByen Butzbach der Weidig arbeidet, fikk i 2011 tilnavnet Friederich-Ludwig-Weidig-Stadt.[6] I byen finnes Weidigschule Butzbach.[7]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[8]
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12888852v[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weidig-friedrich-ludwig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.darmstadt.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ehrengräber: Darmstadt». www.darmstadt.de. Besøkt 15. januar 2023.
- ^ a b c «Friedrich Ludwig Weidig». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 15. januar 2023.
- ^ «Zusatzbezeichnungen zum Gemeindenamen» (PDF). Hessens innenriksdepartement. 2021. Besøkt 15. januar 2023.
- ^ sgrazioli. «Home». Homepage der Weidigschule Butzbach (på tysk). Besøkt 15. januar 2023.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.