De ti artikler
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
De ti artikler (Ten Articles) var et reformskrift som ble publisert av erkebiskop Thomas Cranmer av Canterbury i 1536. De var det første sett med retningslinjer for Den engelske kirke idet den ble uavhengig av Den hellige stol.
Artiklene kan oppsummeres slik:
- Bibelen, de tre økumeniske trosbekjennelser og de første fire økumeniske konsiler har bindende autoritet for kirken.
- Dåp er nødvendig for frelse, også for spedbarn; artikkelen fordømmer også anabaptisme og pelagianisme.
- Botens sakrament, med skriftemål og absolusjon, er «hensiktsmessig og nødvendig»
- Kristi legemes og blods nærvær i form av brød og vin under nattverden er substansielt, reelt og korporlig.
- Rettferdiggjøring kommer gjennom tro, sammen med gode gjerninger og lydighet.
- Det kan brukes bilder (ikoner) i kirkene.
- Helgnene og jomfru Maria skal æres.
- Helgeners forbønn kan påkalles.
- Riter og seremonier som er gode og prisverdige skal observeres; dette inkluderer bruk av liturgiske klær, stenking med vievann, lysprosesjon til kyndelsmesse, utdeling av aske på askeonsdag.
- Doktrinen om skjærsilden, og bønn for de avdøde der, opprettholdes (men ble en ikke-essensiell doktrine)
Disse doktrinene var i liten grad et brudd med katolsk lære. Bare i den første artikkelen, der flere økumeniske konsiler ble utelatt, er det et markant brudd. Cranmer skulle senere bidra til å trekke Den engelske kirke i en mer protestantisk retning.
De ti artikler ble fulgt av ytterligere utledninger i The Institution of the Christian Man, eller Biskopsboken, som ble utgitt i 1537.
Se også
redigerAutoritetsdata