Carl Jacob Schnitler
Carl Jacob Schnitler (1932–2004) var en voldtekts- og drapsmann fra Bergen.
| Carl Jacob Schnitler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. mars 1932 Bergen | ||
| Død | 26. mars 2004 (72 år) Oslo | ||
Første dom
redigerI 1961 ble Schnitler dømt til 90 dagers ubetinget fengsel for grov legemsbeskadigelse etter å ha lurt en 17 år gammel jente inn i bilen sin, for deretter å ha slått henne i hodet med en gummihammer.[1] Det ankom da flere biler til stedet og jenten klarte å stikke av. Da Schnitler ble arrestert hevdet han å ha slått henne for å ha samleie med henne, men trakk senere forklaringen sin.
Rita-saken
rediger29. november 1962 forsvant 14 år gamle Rita Elisabet Haakonsen sporløst mens hun var på vei til en venninne på Laksevåg utenfor Bergen. Det ble igangsatt en større leteoperasjon etter henne, men hun ble ikke funnet før to måneder senere, 9. februar 1963. Liket hennes ble funnet av en vannverksarbeider i en kum ved Garpetjernet.[2] Hun hadde blitt voldtatt og kvalt. Åstedsgranskere fra Kriminalpolitisentralen ble sendt til Bergen for å bistå åstedsgranskningen. Blant annet ble snøen som dekket åstedet smeltet bort ved hjelp av oljebrennere, noe som avdekket bilspor fra en liten bil.
Schnitler var allerede i både politiets og befolkningen i Bergens søkelys på grunn av hendelsen i 1961, samt at han eide en lys «folkevogn» og at en mann i en lys folkevogn hadde kjørt rundt og forsøkt å lure unge jenter inn i bilen på forsvinningsdagen.[1] Han ble avhørt av politiet fire dager etter forsvinningen. 21. februar 1963 ransaket politiet hjemmet hans og en lagerbygning firmaet hans disponerte. Dagen etter ble han arrestert, og han tilsto drapet, men ikke voldtekt.
29. mai 1963 ble Schnitler dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for voldtekt og drapet på Rita Haakonsen.[3] Han fikk saken gjenopptatt og ble 7. desember 1965 endelig dømt til livsvarig fengsel for utukt mot mindreårig og overlagt drap.[4]
I forbindelse med denne saken ble han også dømt for legemsbeskadigelse av en kvinne i 1961 og voldtekt av en tolv år gammel jente i 1962.[5]
Hendelser under soning
redigerI 1976 ble han overført Ila for å sone sikringsdelen av dommen. Under en permisjon slo han sin sovende forlovede med en hammer, og ble dømt til fire år i fengsel.[6] I 1985 ble han dømt for flere voldtekter av en arbeidskollega, og i 1990 ble han tiltalt for frihetsberøvelse av en elleve år gammel jente, men saken ble henlagt.
I november 1992 ble Dagbladet felt i Pressens Faglige Utvalg for å ha brutt god presseskikk etter et intervju med Schnitler i avisen i mars 1992.[7]
Løslatelse og erstatningssak
rediger25. oktober 1993 ble Schnitler løslatt etter å ha sonet fengselsstraff og sikring. Samme dag ble det tatt ut ny tiltale med påstand om fortsatt sikring, da påtalemyndigheten mente Schnitler fremdeles var en fare for samfunnet. Han gikk med på å bo i et frigangshjem mens saken ble behandlet, men saken ble glemt. I 1996, etter flere purringer, ble saken mot Schnitler avsluttet og han gikk deretter til erstatningssak for tapte inntekter. I 2001 ble han tilkjent 120 000 kroner i erstatning og saksomkostninger.[8]
Død
redigerHan døde på et sykehjem på Etterstad i Oslo i 2004, 72 år gammel.[5] Han etterlot seg fire barn fra to ekteskap.
Referanser
rediger- ^ a b Monika Nordland Yndestad (6. mars 2005). «Han ble Bergens Monster». Bergensavisen. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ Truls Synnestvedt (7. april 2018). ««Gripende avskjed med et ungt menneske»». Bergens Tidende. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ Tor Strand (2. april 2004). «Her begraves en samfunnsfiende». VG. Besøkt 13. oktober 2007.
- ^ Monika Nordland Yndestad (6. mars 2005). «To rettssaker». Bergensavisen. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ a b Finn Bjørn Tønder (30. mars 2004). «Carl Jacob Schnitler er død». Bergens Tidende. Besøkt 16. mai 2019. «Fredag døde Schnitler etter langvarig lungesykdom på et sykehjem på Etterstad i Oslo.»
- ^ Monika Nordland Yndestad (6. mars 2005). «Vold, voldtekt og drap». Bergensavisen. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ «PFU-sak 92-106». Pressens Faglige Utvalg. 17. november 1992. Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ Finn Bjørn Tønder (22. september 2001). «Schnitler får erstatning». Bergens Tidende. Besøkt 6. mai 2019.