Bjørn Fongaard
Bjørn Halsten Fongaard (født 2. mars 1919 i Oslo, død 26. oktober 1980 samme sted)[4] var en norsk komponist, gitarist og musikkpedagog.
| Bjørn Fongaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1919[1][2] Oslo[3] | ||
| Død | 26. okt. 1980[1][2] (61 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, gitarist | ||
| Utdannet ved | Musikkonservatoriet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Gitar | ||
Liv
redigerFongaard ble født inn i en arbeiderklassefamilie og vokste opp på Ekeberg i Oslo, foreldrenes navn var Paul Anton Fongaard og Sigrid Hjelmberg.
Som barn bygde Fongaard en lekegitar av en sigareske og dette var utgangspunktet for det som senere ble hovedinstrument.[4] Han studerte harmonilære og piano med Kristian Lange,[5] og ved Musikkonservatoriet i Oslo hvor han ble uteksaminert i 1945 (gitar og piano) og i 1947 (direksjon). Fongaard studerte komposisjon privat hos Per Steenberg, Sigurd Islandsmoen, Bjarne Brustad og Karl Andersen, og for å forstå de teoretiske lovene musikken er bygd på, studerte han også astrofysikk, anatomi, kjemi, religion, matematikk, fysikk, paleontologi og mange ulike språk.[4] Det varierte interesseområdet viser seg i enkelte verktitler, eksempelvis Galaxe, Homo Sapiens, Genesis.[6]
I 1950 giftet Fongaard seg med danskfødte Bertha Ellinor Johansen, som han fikk seks barn med. Fongaard tjente til livets opphold som studiomusiker, blant annet for Alf Prøysen, Kåre Siem, Vidar Sandbeck og Søstrene Bjørklund, og var fast musiker i barneprogrammene Barnetimen for de minste og I kosekroken på NRK. Videre spilte han under NRK-sendinger med teaterstykker av Ingmar Bergman og Anton Tsjekhov og opptrådte som konsertgitarist med Kringkastingsorkestret. I to perioder, fra 1945 til 1949 og fra 1956 til 1976, underviste Fongaard i gitar ved Musikkonservatoriet og gjesteforeleste i komposisjon. Han gav også ut to gitarlærebøker: Med gitaren i kosekroken (1967) og Elementær gitarskole (1972).[4]
Musikk
redigerAllerede fra ung alder oppfattet Fongaard seg først og fremst som komponist,[4] og for å få tid til å skrive musikk samtidig som han måtte forsørge og ha tid til en stor familie, arbeidet han hurtig og disiplinert. Han var svært produktiv og har det største antall verk av noen norsk komponist, over 250 stykker totalt hvorav over 150 opusnumre.[4] Blant Fongaards oeuvre finnes orkesterverker, elektroniske komposisjoner, kammermusikk, konserter, klaver- og orgelsuiter, solo- og korsanger, sju symfonier for strykeorkester og annet
Tidlige inspirasjonskilder var Hindemith, Schönberg og Webern, og Fongaard skrev musikk i de fleste sjangre før han på 1960-tallet begynte å orientere seg mot mikrotonal musikk.[4] Datidens orkestre var ikke i stand til å realisere ideene hans, derfor ble for eksempel Uran 235 (1963) fjernet fra Filharmonisk Selskaps Orkesters konsertprogram for 1965.[7][5] Skuffet over dette bestemte Fongaard seg for å framføre musikken sin selv og bygde først en kvarttone-gitar ved å fordoble antall bånd på gripbrettet slik at oktaven ble delt i 24 toner i stedet for de vanlige 12. Senere utvidet han mulighetene ved å bygge et gripebrett uten tverrbånd[5] og utviklet etterhvert en preparert gitar der tonene frembringes ved hjelp av ulike typer objekter plassert på, under og mellom strengene. De første av mange stykker i denne sjangeren kom på midten av 1960-tallet.
For mikrointervallgitaren komponerte han en serie med verker, både solo og med følge av resitasjon og slagverk. Titlene avslører også komponistens interesse for filosofi og astronomi: Galaxy, Homo Sapiens, Genesis. Hans Sinfonia Microtonalis representerte Norge ved International Rostrum of Composers i Paris i 1970. Han har også prøvd å overføre mikrointervall prinsippene til orkesterverker som Orchestra Antiphonalis, Symphony of Space, Universum og Mare Tranquilitatis.
Fongaard var langt forut for sin tid, men i de senere årene har musikken fått stadig større oppmerksomhet, eksempelvis har senere komponister benyttet hans mikrotonale teknikker i forbindelse med bruk av ulike folkemusikalske intervaller som faller utenfor den tonale skalaen.[5] Fongaards totale produksjon er meget anselig. Han komponerte gjerne i serier: 23 Konserter for klaver og orkester op. 118, 12 Konserter for soloinstrument og orkester op. 120, 21 Strykekvartetter op. 123, 57 Sonater for 1 instrument op. 125, 41 Konserter for soloinstrument og lydbånd op. 131.
Verk i utvalg
redigerOrkesterverk
rediger- Uran 235, 1963
- 23 konserter for piano og orkester op. 118
- 12 konserter for soloinstrument og orkester op. 120
- 12 symfonier
- symfoniske dikt
- 18 konserter for ulike blåseinstrumenter
- 7 fiolinkonserter
- 5 orgelkonserter
Kammermusikk
rediger- 21 strykekvartetter
- 12 stryketrioer
- 57 sonater for et instrument
- 41 konserter for soloinstrument og lydbånd op. 131
Elektronisk musikk for mikrotonal gitar
rediger- Galaxe op. 46 (1966)
- Homo Sapiens op. 80 (1966)
- Epos (1967)
- Aforismer (1968)
- Elektrofonia 1–7, 1970
- Genesis
- Sinfonia Microtonalis op. 79
- Orchestra Antiphonalis
- Sonate (1970)
- Suite (1971)
- Andromeda, ballett (1971)
- Dimensjoner, ballett (1972)
Diskografi
rediger- Egil Hovland, Bjørn Fongaard, Finn Mortensen, Knut Nystedt, Fartein Valen, Contemporary Music From Norway (1967)
- Poul Rovsing Olsen, Thorkell Sigurbjörnsson, Arne Mellnäs, Björn Fongaard, Nordiska Musikdagar 1968' Nordic Music Days Vol.3 (1969)
- Arne Nordheim, Sigurd Berge, Bjørn Fongaard, Contemporary Music From Norway (1973)
- Bjørn Fongaard, Edvard Hagerup Bull, Harald Sæverud, Sonata Op. 110 No. 1 / Variantes Multi-Métriques Pour Piano / Peer Gynt Suite II (1978)
- Sigurd Berge, Bjørn Fongaard, Edvard Hagerup Bull, Oddvar S. Kvam, Finn Arnestad, Berge - Fongaard - Bull - Kvam - Arnestad (1988)
- Bjørn Fongaard,Magne Hegdal, Kåre Kolberg, Ketil Sæverud, Contemporary Music From Norway (1977)
- Geir Henning Braathen, Norwegian Panorama (1984)
- Aage Kvalbein, Ten Norwegian Short Stories (2005)
- Elektrofoni: Works For Micro Intervallic Guitar 1965-1978 (2010)
- Michael Francis Duch, Works For Clarinet And Contrabass (2014)
- Anders Førisdal: Galaxe (2015)
Litteratur
rediger- Nils Grinde: Norsk musikkhistorie, Universitetsforlaget ISBN 82-00-05639-2, oppføring om Bjørn Fongaard s. 361 f.
- Bjarne Kortsen: Contemporary Norwegian Orchestral Music (om Uran 235), Bergen 1969, s. 133–144
- S. Schneider: Mikrotöne in der Musik des 20. Jahrhunderts. Untersuchungen zu Theorie und Gestaltungsprinzipien moderner Kompositionen mit Mikrotönen, Bonn-Bad Godesberg 1975, s. 176–179
- T. Jensen: Bjørn Fongaard og de tonende univers, i Ballade nr. 4/1994, s. 22–26
- E. Klein: Bjørn Fongaard – en glemt pioner?, i Norsk musikktidsskrift nr. 1/1994, s. 4–5
Referanser og noter
rediger- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 89631[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60t1vps, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1014209, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Lars Mørch Finborud: Notater til Elektrofoni.... Online: Komponist med mikrointervallgitar Arkivert 2. mars 2013 hos Wayback Machine., ballade.no
- ^ a b c d Elef Nesheim: Bjørn Fongaard i NBL
- ^ Biografi Arkivert 26. september 2010 hos Wayback Machine., mic.no.
- ^ Senere er verket urfremført av musikkhøyskolens orkester og ble også spilt under Ultima-festivalen 2000.
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Bjørn Fongaard i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- «(no) Bjørn Fongaard» i Norsk biografisk leksikon.
- Lars Mørch Finborud: Komponist med mikrointervallgitar Arkivert 2. mars 2013 hos Wayback Machine., ballade.no
- Musikk i brennpunktet. Intervju med Bjørn Fongaard i NRK-opptak fra Nasjonalbibliotekets arkiv
- Verkliste fra NB Noter Arkivert 28. august 2016 hos Wayback Machine.