Hopp til innhald

Motmotar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Motmotar
Bergmotmot, Momotus aequatorialis Illustrasjon av John Gerrard Keulemans, 1892, Public domain
Bergmotmot, Momotus aequatorialis
Illustrasjon av John Gerrard Keulemans, 1892, Public domain
Utbreiing
Utbreiinga av motmotar
Utbreiinga av motmotar
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Coraciimorphae
Orden: Råkefuglar Coraciiformes
Familie: Motmotar Momotidae
G. R. Gray, 1840

Motmotar, Momotidae, er ein familie som lever i den neotropiske regionen. Familien på 13 artar går inn i ordenen Coraciiformes, råkefuglar, saman med mellom anna isfuglfamilien, råkar og bietarfamilien.

Breinebbmotmot, Electron platyrhynchum
Foto: Joseph C Boone

Motmotar er mellomstore fuglar med habitat i tett skog. Distribusjonen er avgrensa til tropisk del av «den nye verda», til det kjem eit fossilt individ som er oppdaga i Sveits. Desse fuglane har fargerike fjørdrakter og lange stjertfjør som dei kan svinga i sideretninga for å trekke merksemd frå andre fuglar.

Forsking har vist at turkisbrynmotmot utfører halesvingingar når dei oppdagar ein predator for å gjere predatoren merksam på at han er oppdaga og at motmoten er førebudd på å flykte. Denne forma for signalisering gjev eit føremon for både motmoten og predatoren: signalet hindrar motmoten frå å kaste bort tid og energi til å flykte samstundes som predatoren unngår et kostbart arbeid med dårlege utsikter til fangst. Det er òg vist at halefjørene til hannane, som er litt større enn halen åt hoa, fungerer som et seksuelt signal hos turkisbrynmotmot.

Dei to sentrale halefjørene hos motmotar har form som rekkertar, med unntak av hos to artar. Det skjer fordi bistrålane har svakt feste til fjørskaftet og fell av. Dermed oppstår den karakteristiske forma på halefjørene.

Motmotar et små byttedyr som insekt og små øgler, og gjerne litt frukt. I Costa Rica er det observert at motmotar har fora ungar med pilgift frosk.

Som dei fleste andre familiar av Coraciiformes hekkar motmotar i hòl i bakken. Dei legg omkring fire kvite egg i kullet. Nokon artar dannar store koloniar på opp til 40 par. Egga vert klekt etter ca 20 dagar, og ungane forlèt reiret etter om lag 30 dagar. Begge foreldra syter for fôring av ungane.

Trinidadmotmot, Momotus bahamensis
Foto: Stephen Turner

Motmotar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2]

Slekt Hylomanes

  • Dvergmotmot, Hylomanes momotula, Tody Motmot, Lichtenstein, MHK, 1839, (LC)

Slekt Aspatha

Slekt Momotus

  • Mexicomotmot, Momotus mexicanus, Russet-crowned Motmot, Swainson, 1827, (LC)
  • Blåkronemotmot, Momotus coeruliceps, Blue-capped Motmot, Gould, 1836, (LC)
  • Diademmotmot, Momotus lessonii, Lesson's Motmot, Lesson, R, 1842, (LC)
  • Karamellmotmot, Momotus subrufescens, Whooping Motmot, Sclater, PL, 1853, (LC)
  • Trinidadmotmot, Momotus bahamensis, Trinidad Motmot, Swainson, 1838, (LC)
  • Blåpannemotmot, Momotus momota, Amazonian Motmot, Linné, 1766, (LC)
  • Bergmotmot, Momotus aequatorialis, Andean Motmot, Gould, 1858, (LC)

Slekt Baryphthengus

  • Kanelmotmot, Baryphthengus martii, Rufous Motmot, von Spix, 1824, (LC)
  • Brunkronemotmot, Baryphthengus ruficapillus, Rufous-capped Motmot, Vieillot, 1818, (LC)

Slekt Electron

  • Brunpannemotmot, Electron carinatum, Keel-billed Motmot, Du Bus de Gisignies, 1847, (VU)
  • Breinebbmotmot, Electron platyrhynchum, Broad-billed Motmot, Leadbeater, 1829, (LC)

Slekt Eumomota

  • Turkisbrynmotmot, Eumomota superciliosa, Turquoise-browed Motmot, Sandbach, 1837, (LC)
  • Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Motmot frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
  1. Schulenberg T.S.; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; T. A. Fredericks; D. Roberson (august 2018), eBird/Clements Checklist v2018 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 24. februar 2019 
  2. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]