Hopp til innhald

Emerson, Lake & Palmer

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Emerson, Lake & Palmer

Bandet i Toronto i 1978
OpphavCroydon i London
Aktiv
  • 1970–1979
  • 1991–1998
  • 2010
Sjanger
Tilknytte artistar
Plateselskap
Tidlegare medlemmerKeith Emerson
Greg Lake
Carl Palmer
Keith Emerson
Greg Lake
Carl Palmer

Emerson, Lake & Palmer (ELP) var ei engelsk progressiv rock-gruppe, ei supergruppe, skipa i London i 1970.[2] Bandet bestod av klaverspelaren Keith Emerson; songaren, bassisten, gitaristen og produsenten Greg Lake; og trommeslagaren og perkusjonisten Carl Palmer. Med album som selde til gullplate i USA,[3] og eit samla salstal på 48 millionar verda over,[4] har dei vore eit av dei mest populære og suksessrike progressive rockebanda i 1970-åra,[5][6] med ein stil som blanda klassisk musikk med jazz og symfonisk rock, dominert av den ekstravagante måten Emerson spelte Hammondorgel, Moog synthesizer og piano. Lake skreiv i tillegg fleire akustiske songar for gruppa.[7]

Bandet vart kjend etter konserten deira på Isle of Wight-festivalen i august 1970. I løpet av det første året sitt, signerte gruppa kontrakt med E.G. Records (som distribuerte platene deira på Island Records i Storbritannia og Atlantic Records i Nord-Amerika), og gav ut Emerson, Lake & Palmer (1970) og Tarkus (1971), som begge nådde topp fem på den britiske albumlista. Suksessen til bandet heldt fram med Pictures at an Exhibition (1971), Trilogy (1972) og Brain Salad Surgery (1973, utgjeve på ELP sitt eige Manticore Records). Etter ein tre år lang pause gav Emerson, Lake & Palmer ut Works Volume 1 (1977) og Works Volume 2 (1977). Etter Love Beach (1978) vart gruppa oppløyst i 1979.

Bandet vart dels samla att i 1980-åra som Emerson, Lake & Powell med Cozy Powell på trommer i staden for Palmer. Robert Berry erstatta så Lake medan Palmer kom attende og skipa 3. I 1991 gav den originale trioen ut to album til, Black Moon (1992) og In the Hot Seat (1994), og turnerte stundom mellom 1992 og 1998. Den siste konserten deira fann stad i 2010 på High Voltage Festival i London i høvet 40-årajubileet deira. Både Emerson og Lake døydde i 2016,[8][9][10] og Palmer var det einaste medlemmet som var att i bandet.

Diskografi

[endre | endre wikiteksten]

Studioalbum

[endre | endre wikiteksten]

Konsertalbum

[endre | endre wikiteksten]

Bandmedlemmar

[endre | endre wikiteksten]
  1. Pete Prown; HP Newquist (1997). Legends of Rock Guitar: The Essential Reference of Rock's Greatest Guitarists. Hal Leonard Corporation. s. 78. ISBN 978-0793540426. «...British kunstrock groups such as the Nice, Yes, Genesis, ELP, King Crimson, the Moody Blues, and Procol Harum...» 
  2. Ratliff, Ben (Mars 11, 2016). «Keith Emerson, ’70s Rock Showman With a Taste for Spectacle, Dies at 71». The New York Times. 
  3. «RIAA: - Emerson, Lake & Palmer». RIAA. Henta 23. februar 2020. 
  4. Greg Lake: King Crimson and ELP star dies aged 69. BBC News. Henta 23. februar 2020.
  5. Eder, Bruce. «Emerson, Lake & Palmer». AllMusic. Henta 23. februar 2020. 
  6. «Rolling Stone Readers Poll». Rolling Stone. Arkivert frå originalen 21. januar 2012. Henta 9. februar 2012. 
  7. «Liner Notes from the DVD-A of Brain Salad Surgery – skriven av Jerry McCulley». ladiesofthelake.com. Henta 28. februar 2012. Lake says almost dismissively, «It used to be a thing where as a balance to the record I would write an akustisk song.» Lake's ballads, the least typical aspect of ELP's music, often garnered the band their greatest airplay and widest public exposure.
  8. «Keith Emerson's Death -- Gunshot to the Head ... Looks Like Suicide (UPDATE)». 
  9. «Keith Emerson's Death Ruled a Suicide». Billboard. Lynne Segall. 11 Mars 2016. Henta 12 Mars 2016. 
  10. Savage, Mark (23. februar 2020). «Greg Lake: King Crimson and ELP star dies aged 69». BBC News. Henta 23. februar 2020. 

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]