Per Thomsen var journalist og redaktør i Stavanger Aftenblad i mer enn 50 år. Han var en kjent petitkåsør og hadde flere tillitsverv i presseorganisasjonene.
Thomsen ble født i Bergen. Familien flyttet til Stavanger etter at farens butikk strøk med i den store bybrannen 1916. Han tok examen artium ved katedralskolen der 1923. Etter et nytt opphold i Bergen for å fullføre handelsgymnaset 1924 – og grunnlegge det kortlivede vittighetsbladet Hansarevyen – begynte han som journalistvikar i Stavanger Aftenblad 1926. Han debuterte med en petit under merket “Junior”. Den siste artikkelen han skrev, i august 1983, var også en petit, denne gang under det pseudonym han brukte mest, “Charivari”.
Thomsen var journalist i avisen frem til 17. april 1941 da han ble ansatt som redaktør etter at redaktøren, Thomsens svoger Christian S. Oftedal var arrestert av den tyske okkupasjonsmakten. Thomsen ble avsatt av Gestapo etter bare ett døgn i stillingen og sa senere at det var to revolvere som fikk ham til å slutte i pressen. Etter krigen var han fungerende redaktør i perioden 1945–49, mens Oftedal satt på Stortinget. Fra 1949 var han nyhetsredaktør, før han ble ansatt som avisens fjerde redaktør ved Oftedals død 1955 – den første redaktør som ikke nedstammet i rett linje fra grunnleggeren Lars Oftedal. Han videreutviklet avisens humanistiske linje og holdt fast på tradisjonene også på områder hvor han ikke delte forgjengernes syn, som i avholdssaken.
Thomsens journalistiske virksomhet var sterkt preget av hans stilsikre språk, en dyp og sterk interesse for natur og miljøspørsmål og en humoristisk sans som knapt hadde sin like i norsk presse. Humoren fikk han utløp for i avisens spalter, i vittighetsbladet Molboposten og i bøkene han skrev. Den lette og elegante stilen forhindret ham ikke i å gi uttrykk for klare meninger. I en leder skrev den legendariske redaktøren av danske Information, Børge Outze, om Per Thomsen: “At være enig med ham, giver tryghed; at være uenig med ham, giver noget at tænke på.”
Per Thomsen var spesielt aktiv i pressedebattene. Han var formann i Stavanger Presseforening, satt i 20 år i juryen for Narvesen-prisen – norsk presses høyeste utmerkelse og var medlem av Norsk Presseforbunds hovedstyre like lenge. Han representerte også Presseforbundet i Norsk Språknemnd. Ved sin avgang 1973 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som pressemann.
Det nære forholdet til naturen opparbeidet Thomsen da familien 1916 slo seg ned på Gausel, som den gang lå svært landlig til ved Gandsfjorden mellom Stavanger og Sandnes. Gjennom hele sitt voksne liv var han knyttet til Stavanger Turistforening, der han var formann og aktiv skribent og redaksjonsmedlem i foreningens årbok. For sin innsats her ble han tildelt Den norske Turistforenings gullknapp. Hans debutbok, På tomannsfot, er en munter skildring fra noen av hans utallige turer i den rogalandske fjellheimen. Det er også en utbredt oppfatning at hans nokså frie oversettelse av J. A. Lees' og W. J. Clutterbucks klassiker Three in Norway – By Two of Them forbedret originalen nettopp på grunn av den finslepne språklige humoren.