Nanna Broch

Nanna Broch ble født i Horten, og det sosiale engasjement var en del av hennes oppvekstmiljø og familiearv. Faren var kjøpmann, bryggeri- og bakerieier, moren var danskfødt. Søskenflokken var stor, men utdanning var høyt prioritert i familien. Hun var blant de første kvinnene som tok middelskoleeksamen i hjembyen. Hun ble student i 1901 og gjennomførte senere en skole for sosialt arbeid i Berlin.

En tid arbeidet hun for fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg, og under første verdenskrig for Provianteringsrådet. Da det ble lagt ned, begynte hun ved Kristiania Helseråd som boliginspektør, 40 år gammel. Gjennom dette arbeidet fikk hun kjennskap til de elendige boligforholdene i arbeiderstrøkene i Oslo og ble sterkt opprørt over det. Hun kom til å vie seg boligsaken som en livsoppgave. Hun satset særlig på arbeiderkvinnene, og arbeidet ivrig for å få dem til å stille krav til sine boliger. Hun holdt en rekke foredrag og skrev artikler om boligsaken i 1920-årene.

Ifølge folketellingen i 1920 bodde over 20 prosent av befolkningen i overbefolkede leiligheter. I 1920-årenes Oslo levde en firedel av innbyggerne i ettromsleiligheter, gjennomsnittlig 3,5 personer i hver. 1 200 kjellere var bebodd, halvparten erklært ubeboelige. Nanna Broch brukte tall og slående statistiske sammenligninger, så vel som rørende enkelthistorier og lysbilder som ikke skulle levne tvil om problemets betydning for de rammede. I agitasjonen viste hun hvordan en rekke sosiale problemer hang sammen med bolignøden: helse, familieliv, skolegang og lekemiljø, sykepleie og eldreomsorg, rusproblemer og kvinnemishandling.

Hun var ikke bare opptatt av at det skulle bygges nye boliger, men at folk skulle bruke det arealet de hadde fornuftig. I 1923 arrangerte hun sin første utstilling i lånte lokaler i Deichmanske bibliotek. Her ble det vist eksempler på praktisk og vakker innredning i små hjem. Norsk brukskunst ble foretrukket for tunge møbler, plysj og nips. I 1927 bidro hun til å danne foreningen Østkantutstillingen, og på en kommunal tomt på Ankertorget ble et eget utstillingshus reist året etter. Hun arrangerte mer enn 90 utstillinger her. Av de mest kjente var «Flaskeberget», om alkoholisme i mange arbeiderhjem. En daglig ølflaske kostet like mye som et ekstra rom, beregnet hun. Utstillingen «Vasshølet» handlet om kvinnenes slit med vannbæring til hjemmet.

Nanna Broch regnet statistikk, brukte sine egne skapende evner og knyttet til seg lokale og anerkjente kunstnere for å slå fast og visualisere sine kampsaker. Hun bodde selv i utstillingens annen etasje, og inviterte hver mandag til lysbildeforedrag eller diskusjonsmøter. Engasjementet vistes igjen i arbeiderkvinnenes krav: menneskeverdige boliger, hvert menneske sin seng og vannledning til kjøkkenet ble kampsaker i mellomkrigsårene. Etter andre verdenskrig fikk Nanna Broch se de fleste av sine kampsaker gjennomført. På 80-årsdagen ble hun hedret med boken Nanna Broch – For boligsak og hjemmets trivsel.

• Nanna Broch – For boligsak og hjemmets trivsel, opptrykk av div. artikler, 1959
• Østkantutstillingen, div. utstillinger, muligens lagret ved Oslo Byarkiv

• Østkantutstillingen
• sosial boligbygging i Norge 1900–1940
• Norges historie fra 1905 til 1939

• Om Nanna Broch og Østkantutstillingen hos Riksarkivet

• Bing, Morten (2001): Østkanthjemmene og Østkantutstillingen. Norsk Folkemuseum, Oslo.
• Haavet, Inger Elisabeth: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 1, 1999
• Social håndbok for Norge, 1936
• Norges filologer og realister, 1950
• artikkel i Vestfold 22.10.1964
• nekrolog i Arbeiderbladet. 25.01.1971