Kristian Gleditsch

Gleditsch ble født i Tromsøysund, men da han var knapt årsgammel, flyttet familien til Trondheim og i 1905 videre til Fredrikshald (Halden), der faren var rektor ved byens gymnas.

Kristian var yngst i søskenflokken, og etter at foreldrene døde med to måneders mellomrom i 1913, flyttet han til sin eldste søster Ellen i Kristiania. Der tok han examen artium i 1919, og samme år begynte han å studere på bygningslinjen ved NTH i Trondheim. Allerede i studietiden arbeidet han flere sommere som geodetisk assistent ved Norges Geografiske Oppmåling, og etter sivilingeniøreksamen i 1923 hadde han et års studieopphold ved den franske armés oppmålingstjeneste i Paris, hvor han også tok eksamen i geodesi og posisjonsastronomi i 1925.

Gleditsch arbeidet et års tid ved oppmålingsvesenet i Paris før han vendte hjem til Norge og en stilling som assistent i geodesi og landmåling ved NTH 1927–1929.

Hans interesse for politikk, som var blitt vakt i studietiden (ikke minst gjennom aktiv deltakelse i Studentersamfundet, hvor han var styremedlem i flere perioder og viseformann i 1922), førte ham nå i kontakt med den sosialistiske studentorganisasjonen Clarté og kretsen rundt tidsskriftet Mot Dag, og han var medstifter av og styremedlem i Clartés trondheimsavdeling 1927–1928. Samtidig engasjerte han seg i lokalt partiarbeid for Norges Kommunistiske Parti og ledet Arbeidernes aftenskole i Trondheim, inntil han ble ekskludert fra NKP 1929 på grunn av sitt medlemskap i Mot Dag.

Fra slutten av 1920-årene hadde Gleditsch vært opptatt av skogsarbeidernes kår i Norge, og ansporet av arbeidskonfliktene i skogbruket (som toppet seg med streikene i Austmarka og Trysil) og de organisatoriske kampene blant skogsarbeiderne, utgav han boken Skogsarbeidernes kamp 1932.

Fra samme år og fram til 1936 var han ansatt som salgssjef i Arbeidermagasinets forlag. Gjennom sitt virke her og kontakten med Mot Dag kom han inn i arbeidet med Arbeidernes leksikon og var en av fagredaktørene for naturvitenskap og teknikk i dette verket fra 1932 til 1936. Her møtte han også den unge aktivisten Nini Haslund, og de giftet seg i 1934. Sammen engasjerte de seg i Den norske hjelpekomité for Spania, hvor Gleditsch var sekretær 1936–1937, og inntrykkene fra borgerkrigens Spania og hjelpearbeidet der samlet de i boken Norges hjelp til Spania (1938). Gleditsch engasjerte seg også i den politiske debatten i Det Norske Studentersamfund i 1930-årene og var formann der i 1934 og 1937.

Kristian Gleditsch arbeidet ved oppmålingsvesenet i Aker 1938–1939 og Oslo 1939–1940. Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 var ekteparet Gleditsch (og Ninis bror Fredrik Haslund) med på transporten av Norges Banks gullbeholdning over til Storbritannia, hvor de ble værende til krigens slutt.

I London arbeidet Gleditsch først en tid som leder for Norsk opplysningskontor, fra 1940 til 1943 var han avdelingssjef i Forsvarsdepartementets etterretningskontor og 1943–1945 avdelingssjef i Forsvarets Overkommando. I 1954 utkom Glimt fra kampårene, med ekteparets erindringer fra krigsårene.

Etter frigjøringen ble Gleditsch høsten 1945 ansatt som direktør i Norges Geografiske Oppmåling, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1971.

I løpet av disse mer enn 25 årene ble han også hyppig brukt i diverse offentlige komiteer og utvalg, blant annet som sekretær i Den norske gradmålingskommisjon 1946–1964, formann i Rådet for økonomisk kartarbeid 1962–1971 og grensekommissær ved oppgåingen av den norsk-finske og den norsk-russiske grense.

Gleditsch var redaktør for flere atlas- og kartutgaver i 1950- og 1960-årene, og han var formann i Norsk Geografisk Selskap 1949–1953.

I 1952 vedtok Stortinget å opprette Indiafondet, som skulle bidra til å utvikle fiskeriene i delstaten Kerala i vestlige India. Gleditsch var styreformann i fondet fra 1958 til det ble overtatt av Norsk Utviklingshjelp i 1962 og deretter formann i fagstyret for India-prosjektene frem til 1965.

Kristian Gleditsch ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1970, og han var innehaver av Deltakermedaljen og Member-graden i den britiske Imperieorden.

• Skogsarbeidernes kamp, 1932
• Foran en ny verdenskrig, 1935
• Norges hjelp til Spania. En orientering, 1938
• Luftkrig. Sivilt luftvern (sm.m. A. Mønnesland), 1939
• red. Topographic description of Norway, 4 bd., London 1944–45
• Norges Geografiske Oppmåling 175 år, i TU nr. 50/1948
• red. Dreyers verdensatlas, 1952 (2. utg. 1956)
• Glimt fra kampårene (sm.m. N. H. Gleditsch), 1954
• red. Dreyers lommeatlas, 1955
• red. Norsk Brændselsoljes veikart over Norge, 1957
• De høyeste fjellene i Nord-Norge, 1960
• red. Cappelens Norgesatlas, 1963

• Norges Geografiske Oppmåling

• K. og N. H. Gleditsch: Norges hjelp til Spania og Glimt fra kampårene (se ovenfor)
• biografi i Arbeidernes Lekikon., bd. 3, 1933