Enok Palm var professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo (UiO) 1963–94. Han er internasjonalt kjent for sine vitenskapelige arbeider innen hydrodynamikk og meteorologi.
Palm vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium 1944 og begynte å studere realfag i Oslo 1945. Han ble cand.real. 1950 og dr.philos. 1954 på en teoretisk avhandling om hvordan bølger dannes i strømmen av vann eller luft over hindringer. Teorien forklarer fenomenet lebølger, som dannes under visse forutsetninger i luftstrømmen over fjellkjeder.
I studieårene og de første årene etter cand.real.-eksamen var Palm knyttet til Det Norske Videnskaps-Akademis Institutt for vær og klimaforskning, først som assistent, senere som forsker. Virksomheten ved instituttet spente fra anvendt matematikk til teoretisk hydrodynamikk og praktiske eksperimenter med forsøk på å utløse kunstig nedbør. Instituttet fikk betydelig gjennomslag internasjonalt og hadde en viktig funksjon i rekruttering og opplæring av en ny generasjon av forskere innen meteorologi og geofysisk hydrodynamikk i Norge. Palm hadde en sentral posisjon blant instituttets forskere.
Palm var 1954–55 forsker ved Department of Meteorology, University of California, Los Angeles, hvor han også foreleste om atmosfæriske bølger og spesielt lebølger over fjellkjeder. Det siste var blitt aktualisert ved flere flyulykker, hvor årsaken var kraftig turbulens i forbindelse med lebølger. Instituttet ble ledet av den norskamerikanske meteorologen Jack Bjerknes.
1955–59 var Palm universitetsstipendiat i teoretisk meteorologi ved UiO. 1960–63 var han professor i mekanikk ved Norges tekniske høgskole (NTH), deretter ble han professor i anvendt matematikk ved UiO, med plikt til å forelese i mekanikk. Avbrutt av noen kortere utenlandsopphold ble dette Palms arbeidssted frem til 1994, da han ble pensjonert.
Palms vitenskapelige arbeider spenner over mange og viktige områder innen mekanikk, geofysikk og anvendt matematikk. Hans tidligste arbeider om lebølger ble 1961 fulgt opp av et arbeid om at bølger kan føre til energitransport (fluks) oppover i atmosfæren. Slik kan forholdene i den høyere atmosfære bli påvirket av hva som skjer lenger nede. Arbeidet ble skrevet sammen med professor Arnt Eliassen, og begrepet “Eliassen-Palm fluks” er hyppig brukt i internasjonal meteorologi.
I siste del av 1950-årene ble Palm interessert i ikke-lineære fenomener i væske- og luftstrømninger drevet av temperaturforskjeller (termisk konveksjon). I to pionerarbeider fra 1960 og 1964 viste han at strømningsmønster i form av sekskantede celler kan bli dannet i væskelag som blir varmet opp nedenfra. Han påviste at strømningsretningen i cellene avhang av hvordan viskositet varierte med temperaturen. Dette var i overensstemmelse med resultater fra laboratorieeksperimenter med tynne væskelag. Lignende cellestrukturer kan også observeres i skyformasjoner i atmosfæren ved hjelp av bilder tatt fra satellitter. Ikke-lineære fenomener som ustabiliteter og mønsterforming ble et viktig forskningsfelt for Palm og tiltrakk seg en stadig større interesse internasjonalt. Ved flere universiteter ble det etablert egne “Center for Nonlinear Studies”.
Sammen med sine medarbeidere skrev Palm 1971–92 flere viktige arbeider innen dette feltet, og virksomheten ble etter hvert utvidet til strømningsformer i porøse media. Dette omfattet strøm i jord og sandlag, olje- og gassreservoarer, varmetransport gjennom snølag, formasjon av steinpolygoner i permafrost og utnyttelse av geotermisk varme.
Kontakten med de tekniske fagmiljøene ved NTH i Trondheim bidrog til å vekke Palms interesse for tekniske anvendelser av hydrodynamikk. I 1980-årene ble han inspirert av de tekniske problemene i forbindelse med offshoreplattformer til oljeindustrien. Sammen med studenter og yngre medarbeidere publiserte han flere viktige arbeider om bølgekrefter på idealiserte modeller av marine konstruksjoner. De var de første som studerte betydningen av interaksjon mellom bølge og strøm for kreftene på en neddykket sylinder, og de implementerte en komplett teori for bølgedrift i beregningsprogrammet WAMIT, som ble tatt i bruk av bl.a. Det norske Veritas. De gjorde også beregninger av hvordan en ved hjelp av vingeformede profiler festet til en båt kan utnytte bølgeenergien til fremdrift.
Palm var formann i Norsk geofysisk forening 1958–60, medlem av Geofysisk kommisjon 1960–61 og styremedlem i Det Norske Videnskaps-Akademi 1968–74 og formann/viseformann i den matematisk-naturvitenskapelige klasse 1985–90. Han var styremedlem i Norges tekniske-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) 1969–72. 1980–83 var han med i den ekspertkomiteen som fikk i oppdrag å planlegge og gi råd ved snuoperasjon av den havarerte plattformen Alexander Kielland. Komiteens arbeid var avgjørende for den vellykkede snuoperasjonen som fulgte.
Palm ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1959 og av Norges Tekniske Vitenskapsakademi 1961. 1993 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.