§ 1-1.Anvendelsesområde

Denne forskrift gjelder all bruk av kjøretøy hvis ikke annet framgår av den enkelte paragraf.

§ 1-2.Definisjoner

Definisjonene i vegtrafikkloven og i forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy, forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) og forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjelder tilsvarende for denne forskrift.

§ 1-3.Utsyn

Føreren skal sørge for å ha tilstrekkelig utsyn til alle sider, derunder påse at snø, is, dugg eller merke eller annen gjenstand ikke hindrer sikten eller virker forstyrrende.

§ 1-4.Hjul

§ 1-4a.(Opphevet)

§ 1-5.Brannslokkingsapparat

Følgende norskregistrerte kjøretøy skal under bruk ha håndslokker plassert sikkert og lett tilgjengelig for fører:

Pulverapparatet skal være av type som er godkjent i Norge eller i annet EU/EØS-land.

§ 1-6.Varsling ved nødstans

Refleksvesten skal brukes når en person beveger seg utenfor kjøretøyet ved nødstans langs veg.

§ 1-7.Sikring av kjøretøy som forlates

Fører som forlater kjøretøy, skal sørge for at det ikke kommer i gang av seg selv. Fører av motorvogn skal også treffe hensiktsmessige tiltak for å hindre uvedkommende bruk.

§ 1-8.Plikter ved trafikkontroll

Ved trafikkontroll plikter føreren å

§ 2-1.Definisjoner

I dette kapittel menes med

§ 2-2.Hvilke kjøretøy som er registreringspliktige

§ 2-3.Hvem kjøretøy skal registreres på

§ 2-4.Kjøretøyregisteret

Registreringspliktige kjøretøy skal registreres i Kjøretøyregisteret, hvor Statens vegvesen er behandlingsansvarlig.

§ 2-5.Vilkår for registrering første gang i Norge

§ 2-6.Registreringsplikt

§ 2-7.Utsatt registreringsplikt for fortollet utenlandsregistrert kjøretøy

§ 2-8.Vognkort

§ 2-9.Kjennemerke

§ 2-9a.Unntak fra krav til kjennemerke

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak og tildele ekstra kjennemerke. Med særlig tungtveiende grunner forstås blant annet at ordinært tildelt kjennemerke er plassert slik at det ikke er synlig i trafikken.

§ 2-10.Unntak fra tildelt tegnkombinasjon

§ 2-11.Utforming av kjennemerker

§ 2-12.Unntak fra krav til utforming av kjennemerker

Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i § 2-11 tredje ledd om utforming av kjennemerke når et kjøretøy som har blitt ombygd i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr og forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil, ikke har fått utlevert nye kjennemerker. Unntaket gjelder for bruk av tidligere tildelte kjennemerker inntil riktige kjennemerker er mottatt og utlevert til kjøretøyets eier, og skal gjelde i maksimalt 7 dager etter at kjøretøyet er omregistrert.

§ 2-13.Størrelse på kjennemerke til bil og tilhenger til bil

§ 2-14.Plassering av kjennemerker på bil og tilhenger til bil

§ 2-15.Generelle bestemmelser om kjennemerker etter tidligere registreringsordninger

§ 2-16.Kjennemerke for registreringsordning før 1. april 1971

§ 2-17.Kjennemerke for registreringsordning fra og med 1. april 1971 til og med 31. mars 1982

§ 2-18.Kjennemerke for registreringsordning etter 31. mars 1982 frem til 1. januar 2002

§ 2-19.Generelt om bruk av prøvekjennemerke m.m.

§ 2-20.Bruk av dagsprøvekjennemerker

§ 2-21.Unntak for utstedelse av dagsprøvekjennemerker til registrerte kjøretøy

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i § 2-19 første ledd første punktum og utstede dagsprøvekjennemerker til registrert kjøretøy som har kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn. Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. flytting av anleggsmaskiner fra anlegg til anlegg, terminalkjøretøy som skal på verksted og campingvogner som skal flyttes til sommer- eller vintersted.

§ 2-22.Gebyr for dagsprøvekjennemerke

Gebyr for utstedelse av dagsprøvekjennemerke fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 3. Gyldighetsperiode for dagsprøvekjennemerke er 24 timer fra angitt starttidspunkt. Gebyr for ubenyttede dager refunderes ikke.

§ 2-23.Bruk av årsprøvekjennemerker

§ 2-24.Inndragning av prøvekjennemerker

§ 2-25.Tap og tyveri av kjennemerke

Det kan i slike tilfeller tildeles nye kjennemerker med ny tegnkombinasjon dersom kjøretøyets eier ønsker dette.

§ 2-26.Nasjonalitetsmerke

§ 2-27.Endring av registreringsforhold

§ 2-28.Unntak fra vilkår om innlevering av melding om eierskifte og at partene må legitimere seg

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsen i § 2-27 første og andre ledd, og fatte vedtak om eierskifte uten at melding om eierskifte er innlevert, og/eller uten at partene har legitimert seg. Med særlig tungtveiende grunner forstås bl.a. dokumentasjon fra offentlig instans eller at tidligere eier er et foretak som er slettet i foretaksregisteret.

§ 2-29.Vilkår for omregistrering

§ 2-30.Unntak fra vilkår om innlevering av vognkort del 2 før vedtak om omregistrering

Når det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsen i § 2-29 andre ledd og fatte vedtak om omregistrering uten at vognkort del 2 er innlevert.

§ 2-31.Vilkår for midlertidig avregistrering

§ 2-32.Unntak fra vilkår for midlertidig avregistrering

§ 2-33.Endelig avregistrering

§ 2-34.Gebyr for å få tilbake kjennemerker

§ 2a-1.Søknad

§ 2a-2.Utforming og innhold

§ 2a-3.Utlevering og bruk

§ 2a-4.Tap, tyveri og misbruk av personlig kjennemerke

Tap, tyveri og misbruk av personlig kjennemerke skal meldes til politiet før Statens vegvesen utsteder erstatningskjennemerke med samme tegnkombinasjon.

§ 2a-5.Fornyelse

§ 2a-6.Salg av kjøretøy med personlig kjennemerke

Dersom kjøretøyet er tilknyttet et personlig kjennemerke, og dette er avmerket i Kjøretøyregisteret, må denne knytningen fjernes i Statens vegvesens systemer før eierskifte kan registreres.

§ 2a-7.Overdragelse av et personlig kjennemerke

Det personlige kjennemerket kan som hovedregel ikke overdras til andre. Statens vegvesen kan likevel i særlige tilfeller innvilge overdragelse. Med særlige tilfeller forstås blant annet:

§ 2a-8.Gjenbruk av tegnkombinasjonen til et personlig kjennemerke

Et tidligere anvendt personlig kjennemerke kan tildeles en annen søker tidligst tre måneder etter at retten til det aktuelle personlige kjennemerket opphørte. Dette gjelder likevel ikke dersom det foreligger forhold som hindrer tildeling av dette personlige kjennemerket. Slike forhold kan være at det personlige kjennemerket tidligere har vært meldt tapt, stjålet eller misbrukt.

§ 2a-9.Tilbakekall av tillatelse

§ 2a-10.Endring av tegnkombinasjon

Statens vegvesen kan i løpet av rettighetsperioden etter søknad tildele nytt personlig kjennemerke dersom det kan dokumenteres at kjennemerket er misbrukt og forholdet er politianmeldt.

§ 3-1.Antall personer

§ 3-2.Plassering og sikring av gods

Det samme gjelder kjetting, tau, presenning og annet festemiddel.

§ 3-3.Nærmere om sikring av gods

I tillegg til bestemmelsene i foregående paragraf gjelder følgende for motorvogn eller tilhenger, med unntak av transport av gods med motorsykkel, moped, beltekjøretøy eller innvendig i personbil.

Beregning av krefter skal utføres i henhold til siste versjon av EN 12195-1. Annen beregningsmetode kan godtas hvis det kan dokumenteres eller på annen måte godtgjøres at sikringen minst tåler de krefter som angis i tredje ledd.

Lastsikringsutstyr som ikke oppfyller disse standardene kan godtas hvis det kan dokumenteres at det tåler de krefter som beskrives i nr. 3.

Anordning som begrenser godsrom, skal være påsatt og forsvarlig sikret under kjøring.

§ 3-4.Utstikkende gods, merking m.m.

Tilsvarende gjelder for gods som stikker ut mer enn 1,00 meter foran kjøretøyet.

Avstanden fra baklysets ytterkant til båtens ytterste kant skal ikke overstige 40 cm. Det samme gjelder reflekser bak på tilhengeren.

Det samme kravet gjelder for markeringslys dersom slikt lys er montert foran på kjøretøyet. Dersom kjøretøyet ikke er utstyrt ned markeringslykt tillates transport kun i dagslys med god sikt.

Båtens baug skal være plassert i kjøreretningen.

Gods som strekker seg 15 cm eller mer utenfor kjøretøyets sider, skal foran og bak være tydelig merket. Merkingen skal være minst 50 cm høy og minst 25 cm bred og utført med avvekslende røde og gule striper som skal være skråstilt og ca. 5 cm brede. Fargen skal være varig fluoriserende eller av type som er godkjent av Vegdirektoratet.

Gods som strekker seg utenfor kjøretøyets sider, skal i mørke eller usiktbart vær også foran på hver side være merket med minst to lykter som gir hvitt lys fremover, og bak på hver side med minst to lykter som gir rødt lys bakover. Lyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm​² og være plassert over hverandre. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på minst 150 meter avstand.

Merking og lykter skal være plassert ytterst på godset og slik at de er godt synlige forfra og bakfra. Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2,00 meter over vegbanen.

Gods som stikker ut foran kjøretøyet eller mer enn 1,00 meter bak kjøretøyet, skal være merket ytterst med en anordning som har avvekslende rød og hvit farge og fra alle sider har et synlig areal på minst 250 cm​². Det røde materialet skal være lysreflekterende. Anordningen skal være plassert slik at den er godt synlig.

Ved tilfeldig transport kan merkingen skje på annen tydelig måte.

I mørke eller usiktbart vær skal gods som stikker ut mer enn 1,00 meter bak kjøretøyet også merkes med lykt som gir rødt lys bakover og til sidene. Lykten skal ha lysåpning på minst 30 cm​². Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på minst 150 meter avstand.

Utstyr, redskap mv. som stikker ut foran, bak eller på siden av kjøretøy, skal være merket i samsvar med bestemmelsene i denne paragraf, dersom ikke særlige regler er fastsatt av Vegdirektoratet.

Vogntog som har tillatt lengde mer enn 19,50 meter, skal ha skilt bakpå tilhengeren der lengden er angitt. Lengden angis for hele meter og rundes oppover.

Skiltet skal være minst 100 X 50 cm med 20 mm rød, reflekterende bord. Bunnfargen skal være hvit og ureflekterende med symbol av vogntog og piler sammen med lengdeangivelse i hele meter med 70 mm teksthøyde:

Skilt som er godkjent i annet EØS-land godtas.

Det tillates også tekst bestående av lysdioder (digitale skilt) eller annen form for lysende skilt. Teksten skal være godt synlig under alle lysforhold og skal ikke virke blendende i mørket. Skiltene skal være godt synlige både forfra og bakfra. Lysende skilt foran på transporterende kjøretøy skal være plassert slik at det gir god synlighet og ikke kommer i konflikt med kjøretøyets øvrige lys, og skal ikke dekke utsyn fra førerplass.

Teksten utføres med store sorte eller lysende bokstaver, utforming etter trafikkalfabetet, med minimum bokstavhøyde 105 mm. De lysende bokstavene skal være hvite eller gule og skal ikke ha samme farge som bunnfargen på skiltet.

Skiltet utformes med teksten på en eller to linjer med minimumsavstander fra tekst til skiltkant eller skiltbord etter normalbestemmelsene i trafikkalfabetet. Det må ikke være annen tekst på skiltet.

Skilt utformet etter tidligere bestemmelser kan benyttes inntil videre.

Lysbjelken skal ha baklys, stopplys, retningssignallys samt refleks.

§ 4-1.Trekking av motorvogn

§ 4-2.Trekking av tilhenger og tilhengerredskap

Lett motorsykkel og moped må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap.

Dessuten gjelder:

Bestemmelsene i dette nummer gjelder ikke beltemotorsykkeltilhenger eller -tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg.

Fram til 1. januar 2007 er sporingskravet for tilsvarende vogntog som nevnt i leddet ovenfor der minst ett av kjøretøyene er registrert i Norge eller utlandet før 17. september 1997, at det fra plassering på linje skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 m.

§ 4-3.Krav om stabilisatorstag

Tilhenger med aktuell totalvekt mer enn 20 tonn og høyde mer enn 4 m i vogntog med aktuell totalvekt mer enn 42 tonn skal ha stabilisatorstag. Disse stag skal være montert på aksler eller boggier etter akselfabrikantens anvisning.

Tilhengerens høyde i slikt vogntog må ikke overstige 4,5 m. Statens vegvesen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra høydebegrensningen.

Kravene om stabilisatorstag gjelder ikke transport av udelbart gods.

§ 4-4.Krav til tilhenger som omfattes av Tempo 100-ordning

§ 4-5.Krav til trekkende bil for kjøring med tilhenger i over 80 km/t – Tempo 100-ordning

§ 5-1.Begrensninger gitt ved registrering m.m.

Kjøretøy må ikke brukes eller tillates brukt med større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt eller last på tilhengerfeste enn det er registrert for.

For kjøretøy som ikke er registreringspliktig, gjelder fabrikantens vektgaranti tilsvarende.

§ 5-2.Definisjoner

I tillegg til de definisjoner som følger av § 1-2, skal begrepene som gjengis i denne bestemmelsen, når de benyttes i kapittel 5, forstås på følgende måte:

Plater, container eller annen storbeholder regnes ikke som udelbart gods, med mindre annet følger av denne forskrift. En container som er innredet eller som utfører en arbeidsoppgave (for eksempel kontor, mobilt verksted eller mobilt sykehus), anses likevel som udelbart gods selv om den transporteres med slikt tilbehør som er naturlig for dens funksjon.

Med mindre annet følger direkte av denne forskriften, regnes det ikke som transport av udelbart gods dersom flere lastenheter plasseres etter hverandre og kjøretøyet eller vogntoget med dette overskrider største tillatte lengde for offentlig veg. Det regnes heller ikke som transport av udelbart gods dersom det plasseres flere lastenheter ved siden av hverandre og bredden på kjøretøyet eller vogntoget med dette overskrider største tillatte bredde for offentlig veg.

§ 5-3.Bruk av offentlig veg, dispensasjoner

Vegdirektoratet fastsetter forskrift om veglister for riks-, fylkes og kommunale veger.

Når det i dette kapitlet omtales motorvogn N2 og N3, omfattes også lastebil og trekkbil registrert første gang før 1. januar 1995 med tillatt totalvekt over 3 500 kg. Når det i dette kapitlet omtales slepvogn O3 og O4, påhengsvogn O3 og O4 eller semitrailer O3 og O4 omfattes også slepvogn, påhengsvogn eller semitrailer registrert første gang før 1. januar 1995 med tillatt totalvekt over 3 500 kg.

§ 5-4.Nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg

Største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjon på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 1. Aktuell aksellast kan begrenses ut fra det som er angitt i kjøretøyets vognkort.

I akselkombinasjoner med to eller tre aksler må ikke vekten fra noen aksel overskride den aksellast som er tillatt etter tabellen under a.

Aksellasten for buss med luftfjæring eller tilsvarende fjæring, jf. fotnote 2 til aksellasttabellen under a, kan økes med 1 tonn på veger i Bk8 og høyere, men ikke ut over 11,5 tonn på drivaksel. Boggilasten kan økes med 2 tonn, men ikke ut over 14 tonn i Bk8 og T8 og 19 tonn i Bk10.

Største tillatte vekt av enkeltkjøretøy på veger i de forskjellige bruksklasser er angitt i tabell 2. Aktuell tillatt kjøretøyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) og det som er angitt i kjøretøyets vognkort.

Vogntogvekten begrenses eventuelt av slike tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder vogntogvekter i forskrift om bruk av kjøretøy.

Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles på kjøretøyene i vogntoget innenfor de rammene som er nevnt foran.

For vogntog bestående av motorvogn M2 eller M3 med slepvogn eller påhengsvogn skal minsteavstanden ikke være mindre enn 3,00 meter. Det samme gjelder vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 med slepvogn eller påhengsvogn O3 eller O4.

En et semitrailervogntog med lengde inntil 17,50 meter skal anses å oppfylle kravene i første ledd dersom semitrailerens akselavstand ikke overstiger

$$\sqrt{(12{,}50 - 2{,}04)^2 - (5{,}30 + L/2)^2}$$

der L er semitrailerens bredde, og akselavstanden i dette nummer måles som avstanden mellom aksen til semitrailerens kingbolt og den ikke-styrende boggiens midtlinje.

§ 5-5.Kjøring som er tillatt uten dispensasjon på offentlig veg

For veger i BkT8 hvor tillatt totalvekt er angitt som 60 tonn, tillates følgende totalvekter, forutsatt at vilkårene i nr. 3 er oppfylt:

Modulvogntog som angitt i bokstav b nr. 3 skal fra plassering på linje kunne kjøres 180° mellom to konsentriske sirkler med radius 13,00 og 2,00 meter.

Tillatt aksellast og totalvekt for tømmertransport gjelder tilsvarende for modulvogntog.

Kjøring er kun tillatt som ledd i vanlig bruk av landbruksmaskinen. Med vanlig bruk menes nødvendig kjøring til, fra, mellom jordbruksarealer, til og fra verksted, til og fra kjøp eller salgssted e.l. Dette gjelder også når kjøringen skjer som ledd i landbruksentreprenørvirksomhet.

For kjøring mellom gård og jordbruksarealer gjelder § 5-5 nr. 6 første setning også for traktor påmontert tvillinghjul, brede dekk eller gummibelte.

Aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt og lengde må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5-4 og veglister gitt i medhold av § 5-3 nr. 2 bokstav a.

På veger hvor største tillatte totalvekt for transport av tømmer er angitt som 56 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i nr. 3 bokstav a inntil 56 tonn.

På veger som i veglister gitt i medhold av § 5-3 nr. 2 bokstav a har tillatt vogntoglengde 19,50 m, tillates overskridelse av tillatt kjøretøy- og vogntoglengde som gitt i § 5-4 bokstav a tabell 4 med inntil 1,50 m for lastebil N2 og N3 og tilhenger O3 og O4 og vogntog bestående av slike kjøretøy ved transport av påhengstruck. Ved slik transport skal påhengstruck ikke regnes med i tillatte lengder som angitt i § 5-4 nr. 4 bokstav b nr. 2, 4 og 5.

Når lengden overskrider det som er tillatt i § 5-4 nr. 4, skal høyden målt fra vegbanen til påhengstruckens bakerste punkt, ikke medregnet hjulet, ikke overstige 0,55 m.

§ 5-6.Særlige bestemmelser om transport av 2 husmoduler, 2 båter og kjøretøy uten dispensasjon

§ 5-7.Kjøring som er tillatt uten dispensasjon

Når aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt ikke overskrider det som er tillatt etter § 5-4 og veglister for normaltransport, kan følgende kjøretøy brukes med slik lengde og bredde som fastsatt i tabellene i denne paragraf, på veger som ikke er i veggruppe IKKE:

§ 5-8.Dispensasjon uten tidsbegrensning

Mobilkran, betongpumpebil og liftbil med dimensjoner som ikke utløser krav til ledsagelse etter bestemmelsene i § 5-11 nr. 3, skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler på henholdsvis 15,00 og 7,00 meter. Når lengden er over 14,00 meter må det dokumenteres fra fabrikanten at sporingskravet er oppfylt før dispensasjon kan utstedes.

Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstand og etter de innbyrdes akselavstander i de enkelte akselkombinasjoner slik det fremkommer i totalvektstabellen i bokstav a.

Totalvekten beregnes ved å gange med:

De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg.

Ved større akselavstand enn 16 meter regnes den totalvekten som svarer til 16 meter.

Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med innbyrdes avstander på 1,20 meter eller mer og av vogntoget som helhet skal hver for seg regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i bokstav b.

Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20 til 1,80 meter, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegstrekningens bruksklasse i tabellen i bokstav a.

Det kreves hydraulisk dempet fjæringssystem. Ingen akselavstander kan være mindre enn 1,30 m.