Innsiden av munnhulen, sett fra siden

Tunga er en stor muskel. Den fyller nesten hele innsiden av munnhulen.

Innsiden av munnhulen, sett fra siden
Av /Store norske leksikon.
To tegninger av en munn som gaper høyt. Til venstre er tungen lagt ned, mens til høyre er tungen løftet opp. Åpningen til munnhulen er en oval. Ytterst, langs kanten er leppene. Innenfor leppene er tennene, med 16 stykk oppe og 16 stykke nede. Tannrekkene er formet som to halve sirkler. Den harde ganen, nærmest den øvre tannrekken, er ruglete. Den harde ganen går over i den bløte ganen lenger bak. Den bløte ganene ser ut som et seil med en åpning i midten, til svelget. Rett over åpningen er drøvelen, en liten tapp som henger ned. Det er to ganemandler, en på hver side av åpningen til svelget. Langs undersiden av tungen er det en streng fra tuppen til bunnen av tungen. Det er mange små blodkar like under tungeslimhinnen.

Oversida og undersida av tunga.

Munnhulen, sett forfra
Av /Store norske leksikon.

Tunga er en muskel som fyller store deler av munnen. Den er viktig for å kunne tygge, svelge, snakke og synge. På tunga sitter det også celler som gjør at man kan sanse smaker.

Utseende

Hvis man åpner munnen, kan man se mye av tunga. Den delen som ikke synes, kalles tungerota. Tungerota sitter helt bakerst og blir regnet som en del av svelget.

Hele tunga er kledd med slimhinne. Slimhinner er fuktige og har en rosa farge.

På oversiden av tunga er slimhinna tykk og ru. Den er dekket med små knotter som heter papiller. Mange av dem er så små at man nesten ikke kan se dem. Bak på tunga finnes det noen store papiller, på grensen mot tungerota. De ligger i en V, med spissen mot svelget.

På undersida av tunga er slimhinna tynn og glatt. Når man løfter tunga opp, ser man et bånd som går fra bunnen av munnhulen til undersiden av tunga. Dette kalles tungebåndet.

Smaksløkene

Oversida av tunga har mange smaksløker. De er ujevnt fordelt, men mange finnes i sprekkene rundt de store papillene bakerst på tunga. Resten ligger på tungespissen, foran og langs kantene på tunga.

Alle smaksløker kan kjenne igjen flere ulike smaker. Dette gjøres gjennom sanseceller kalt smaksceller. Hver smaksløk består av omtrent 50–100 smaksceller. Disse cellene lever bare noen dager, men kroppen lager hele tiden nye.

Funksjon

Tunga er veldig følsom. Den er også veldig rask og nøyaktig. Tunga skyver mat mellom tennene slik at den kan tygges, deles og blandes med spytt. Etterpå skyver tunga den ferdigtygde maten mot svelget i passe store porsjoner.

Tunga kan endre form og klarer å rekke fram til nesten alle deler av munnhulen. Tungas bevegelser og form bidrar til å styre hvor mye luft som slipper ut av munnen. Dette er med på å lage lydene man trenger for å kunne snakke, synge og plystre.

Noen kan rulle tunga sammen til et rør. Dette er arvelig, og ikke alle kan det.

Sykdommer

Jorbærtunge eller bringebærtunge
Ved skarlagensfeber har tunga har et belegg i begynnelsen. Etter 3–4 dager forsvinner belegget, og tungen blir da sterkt rød. Papillene er store og hovne. Dette kalles bringebær- eller jordbærtunge.
Jorbærtunge eller bringebærtunge
Av /NTB.

Hvis man blir syk, kan slimhinnen på tunga se annerledes ut. Dette kan for eksempel skje hvis man mangler jern eller vitaminer. Det kan også skyldes ulike typer infeksjoner. Hvis man for eksempel får skarlagensfeber, blir tunga veldig rød og papillene svulmer opp.

Noen blir født med et stramt eller kort tungebånd. Det kan gjøre at man får problemer med å lage noen lyder (talefeil).

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo