Foto av gryte med bidos ute på en benk eller treplanke. Ved siden av gryta står en matboks i metall med flatbrød. I bakgrunnen brenner et bål i snøen.
Bidos er en suppe av reinkjøtt, poteter og grønnsaker. Det er en tradisjonell samisk matrett, som ofte serveres som festmat i Finnmark.
Av /Matprat.

Suppe er en flytende matrett som spises med skje. Det finnes veldig mange typer suppe i verden. Supper lages av kjøtt, fisk, skalldyr, grønnsaker eller frukt.

Suppe kan spises både som forrett og hovedrett. Mennesker over hele verden har lagd og spist supper i mange tusen år.

Tilberedning

Når man skal lage suppe, koker man kjøtt, fisk, grønnsaker eller frukt i vann. Da får vannet smak av råvarene, og kalles gjerne for buljong eller kraft. Dette er utgangspunktet for suppen. Så er det mange ingredienser man kan ha oppi, og mange måter å gjøre det på.

I butikken kan man kjøpe ferdiglagd suppe som man kan varme opp, og putte oppi ekstra kjøtt, fisk eller grønnsaker hvis man vil. Noen supper er på hermetikkboks. Posesuppe er pulver med suppesmak, som man blander med vann, og så koker man det opp.

Noen supper ligner på gryteretter. Men en gryterett er vanligvis tykkere, inneholder store biter av grønnsaker eller kjøtt, og spises med kniv og gaffel. I Trøndelag har man en middagsrett som heter sodd. Sodd ligner på suppe, men regnes ikke som det.

Det er vanlig å spise brød sammen med suppe. I Norge bruker man ofte flatbrød.

Typer

Noen supper er tykke, andre er tynne. Noen supper inneholder små biter av kjøtt, fisk og grønnsaker, andre er moset. Noen supper er varme, andre er kalde. De fleste supper inneholder forskjellige krydder. Man kan også ha bønner, pasta eller poteter i suppe.

Det finnes tusenvis av oppskrifter på suppe fra hele verden. Supper kan deles inn i noen hovedgrupper:

  • Fiskesupper
  • Kjøttsupper
  • Grønnsaksupper
  • Fruktsupper

Noen vanlige supper er tomatsuppe, gulrotsuppe og ertesuppe. I tillegg finnes det supper som har opprinnelse fra bestemte land. Noen land har supper som er veldig viktige for mattradisjonene.

Noen norske supper

  • Bergensk fiskesuppe (fra Bergen i Vestland)
  • Kjøttsuppe (for eksempel brennsnut fra Møre og Romsdal)
  • Betasuppe (grønnsaksuppe med erter)
  • Blomkålsuppe
  • Bidos (samisk suppe med reinkjøtt)

Noen utenlandske supper

  • Minestrone (grønnsaksuppe fra Italia)
  • Bouillabaisse (fiskesuppe fra Frankrike)
  • Gratinert løksuppe (grønnsaksuppe fra Frankrike)
  • Borsjtsj (rødbetsuppe fra Russland)
  • Ramen (nudelsuppe fra Japan)
  • Mulligatawny (kyllingsuppe fra India)

Historie

Mange supper kan man lage ganske billig. Tidligere lagde man ofte suppe fordi man ikke hadde råd til andre typer mat. Steder som delte ut mat til fattige, ble kalt suppekjøkken, fordi man ofte serverte suppe.

Suppe var også populært ellers i samfunnet. I brylluper og fine middager var det vanlig med suppe til forrett. Stor kokebok som ble skrevet av Henriette Schønberg Erken i 1914, inneholder oppskrifter til mer enn 120 supper.

På slutten av 1800-tallet kom de første posesuppene og suppe på hermetikkboks.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Arnt Steffensen