Stokkand er en vanlig and som lever ved ferskvann. Det er vanlig å se stokkanda i parker i byer og tettsteder.
Stokkand finnes Nord-Amerika, Europa og Nord-Asia. I Norge er den svært vanlig over hele landet.
stokkand
Fjærene på hodet til hannen er glinsende grønne. Hannen har gult nebb, mens hunnen har oransje eller helt mørkt nebb.
Beskrivelse
De brune fjærene gjør at hunnen lett kan gjemme seg hun ligger på reiret.
Stokkanda er en av våre største ender. Hannen er lett å kjenne igjen med grønt glinsende hode og gult nebb. Hunnen er brunspraglet med oransje og svart nebb. Begge kjønn har oransje føtter.
Om sommeren skifter stokkanda fjær, og da blir hannen mer lik hunnen. Bare fargen på nebbet viser forskjellen på kjønnene.
Stokkender lager ofte lyd. Hannen høres ut som han småprater, og gjentar «væph, væph, væph». Hunnen er ofte mer høylytt, med en tydeligere lyd som høres ut som kvekk, ofte beskrevet som «kvæh-kvæh-kvah-kvah-kvah».
Levevis
Egg fra stokkand i et reir.
Stokkanda lever ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, selv på svært små vann midt i storbyer.
Den spiser mye forskjellig, men først og fremst planter både på land og i vann. Den kan også spise frø og bær.
Stokkanda er vanligvis en standfugl, men i Norge trekker noen av fuglene sørover i Europa om vinteren. Mange stokkender overvintrer likevel i Norge. Om vinteren er det små dyr i og nær vann som er den viktigste maten. Det kan være insekter, muslinger og snegler. I byene er det dessuten mange som mater endene med biter av brød.
Stokkanda kan bli gammel, det finnes fugler som har blitt over 23 år.
Formering
På høsten søker stokkendene etter noen å pare seg med. Da får hannen flotte, fargerike fjær for å tiltrekke seg en partner. Når de har funnet en partner, kan de holde sammen i flere år.
Stokkanda hekker i nærheten av vann. Reiret ligger på bakken, vanligvis skjult i tette busker og gress. Hunnen bygger reiret av mose, strå og tørre blader i en enkel grop i bakken. Innsiden av reiret dekker hun med fjær og dun.
Hunnen legger 7–13 egg som hun ruger på alene. Rugetiden er ca. 28 dager. I løpet av den første dagen etter klekking tar hunnen ungene med til vannet. Der begynner de med én gang å lete selv etter mat.
Hunnen passer ungene alene i 50–60 dager, fram til de kan fly.
