Snø er hvite eller nesten gjennomsiktige krystaller av is som faller mot overflaten på Jorda.
snø
Forskjellige typer snøkrystaller.
Snøkrystaller og snøfnugg
Skare er en frossen skorpe oppå snøen. Det blir skare på snøen når overflaten først smelter litt, og så fryser igjen. Snøen under skaren blir tørr og løs.
Snøkrystaller kan ha uendelig mange former. Alle snøkrystaller har seks kanter.
Et snøfnugg kan bestå av én eller flere snøkrystaller. Store snøfnugg kan bli 5–10 centimeter på tvers.
Snø på bakken
Snøskred er når store mengder snø plutselig flytter seg nedover en fjellside eller en skråning. De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold. Noen ganger kan snøskred bli utløst av skiløpere eller annen trafikk.
Snø som nylig har falt og lagt seg på bakken, kalles nysnø.
I gammel snø har mange av de små piggene og skarpe kantene på snøkrystallene forsvunnet. Snøkrystallene er blitt rundere, og de tar mindre plass. Dette gjør at snøen synker sammen.
Overflaten på snøen er i kontakt med luft og stråling fra Sola. Det kan gjøre at overflaten kan bli grov og hard å ta på, som is. Slik skorpe oppå snøen kalles skare.
Snø i Norge
Hvor mange dager i året et sted har snø på bakken, kommer an på høyden over havet. Hvor langt stedet er fra kysten, spiller også en rolle. Hvor mye snø det er, kommer også an på temperaturen.
- Kyststrøkene på Vestlandet: i gjennomsnitt 25–50 dager per år
- Lavlandet på Østlandet: 100–150 dager per år
- Høyereliggende dalfører i Sør-Norge: 150–200 dager per år
- Fjellviddene: 200–250 dager per år
- Størstedelen av Troms og Finnmark: over 200 dager per år
- Kysten sørover fra Lofoten til Møre og Romsdal: omkring 50 dager per år
