
sjiraff

Selv om sjiraffen har veldig lang hals, så må den bøye eller spre beina for å rekke ned til vannet når den skal drikke.
Beskrivelse

Sjiraffen har en veldig lang tunge. Den brukes til å nå blader som sitter høyt oppe. På toppen av hodet har sjiraffen to horn som er dekket av hår.
Høyden til en sjiraff er i snitt 4,3 meter for hunner og 5,3 meter for hanner. Vekten til en voksen sjiraff er 830–1200 kilo. Spesielt halsen er veldig lang, men den har bare sju virvler i nakken, like mange som andre pattedyr. Ryggen er skrå fra nakken og ned mot halen. Bena er lange og tynne med store klover på føttene.
Sjiraffens pels er gul med brune flekker. Hvert dyr har sitt eget mønster. Halen har dusk i enden. På hodet er det små horn med pels på.
Sjiraffen har en veldig lang tunge på om lag 50 centimeter. Den er blå på oversiden og lys rosa under. Den brukes til å gripe blader som henger høyt.
Sjiraffen har det største hjertet av dyr som lever på land. Det kan veie omtrent elleve kilo. Den må ha høyt blodtrykk for å få blod ut i hele kroppen. Blodårene i halsen har ventiler som gjør at den ikke får for høyt blodtrykk i hodet når den drikker.
Levevis

Sjiraffen finnes i land sør for Sahara i Afrika. Områdene er merket rødt på kartet.
Sjiraffen bor på savanner med noe trær. Den spiser blader, knopper og frukt fra trær. Mye av tiden går med til å spise. Den er verdens største drøvtygger og fordøyer maten omtrent som en elg.
Sjiraffer kan leve alene eller i flokker. Flokkene består oftest av enten hunner eller hanner. Sjiraffer er fredelige dyr, men hanner kan bryte med hverandre med halsen for å teste hvem som er sterkest.
Løver som jager i flokk, kan ta voksne sjiraffer. Men sjiraffen kan forsvare seg med å sparke med både forbena og bakbena. De kan også løpe i opptil 50 kilometer i timen.
Sjiraffer som bøyer seg ned for å drikke kan bli angrepet av krokodiller. Ungene kan også bli spist av andre rovdyr, som leoparder og hyener.
Formering

Sjiraffen får unger når den er 3–4 år gammel. Hunnen går drektig i omtrent 15 måneder, og får som regel én unge. Fødselen foregår stående og ungen faller omtrent to meter ned på bakken når den kommer ut. Ungen kan stå selv i løpet av én time.
Ungene dier moren i 9–12 måneder og forlater moren når de 15–18 måneder.