søvn – Lille norske leksikon

Gjespende baby som ligger i seng. — Når man er trøtt, er det vanlig å gjespe. Babyer trenger mye søvn og sover flere ganger i løpet av døgnet.

Gjespende baby

Av Gorm Kallestad/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Søvn er når kroppen hviler så mye at man ikke er klar over hva som skjer rundt en. Når man sover, er kroppen i ro og bruker mindre energi enn når man er våken. Man er likevel ikke helt bevisstløs. Hvis det kommer uvante eller høye lyder, man må på do, eller man plutselig beveger seg, kan man våkne. De fleste mennesker drømmer når de sover, men ikke alle husker det etterpå.

Kroppen trenger søvn for å fungere normalt, holde seg frisk og føle seg bra. Voksne og store barn sover ofte én gang i døgnet, om natta. Babyer og små barn sover som regel flere ganger. Når man sover en kort stund om dagen, kalles det å ta seg en lur eller en dupp.

Mengde

Figuren er en graf hvor ulike dyr er sortert etter hvor lenge de sover (i gjennomsnitt) per døgn. Giraff sover 1–3 timer i døgnet, hest 3 timer, et voksent menneske 8 timer, sebrafisk 9,5 timer, mus 12 timer, ekorn 15 timer, bananflue 16,5 timer, koala 18–22 timer og flaggermus 20 timer. — Voksne mennesker trenger i gjennomsnitt 8 timer søvn hvert døgn. Andre dyr har ulike behov.

Antall timer søvn per døgn hos ulike dyr

Av Store norske leksikon/BioRender.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvor mye søvn et menneske trenger, varierer:

Babyer trenger 14–17 timer i døgnet
Små barn trenger 11–14 timer i døgnet
Barn på barneskolen trenger 9–11 timer i døgnet
Tenåringer trenger 8-10 timer i døgnet
Voksne trenger 7-9 timer i døgnet

Årsaker

Kroppen trenger tid til å hvile og reparere seg selv. Muskler og vev som har blitt slitt eller ødelagt i løpet av dagen, blir reparert mens man sover. Nok søvn hjelper immunforsvaret, som beskytter mot sykdommer. Det holder også hjertet og andre organer friske. Hjernen bruker søvnen til å sortere og lagre minner, lære nye ting og bli kvitt avfall.

Typer

Det finnes ulike typer søvn. Om natta er det vanlig å veksle mellom dyp og lett søvn, og en type søvn hvor man drømmer. Det heter REM-søvn, etter det engelske uttrykket «rapid eye movements». Det betyr «raske øyebevegelser». Under REM-søvn er hjernen aktiv, og øynene beveger seg raskt under lukkede øyelokk.

God søvn

Jente ligger i senger og ser på telefonen sin. Rommet er mørkt og ansiktet hennes er lyst opp av blått skjermlys fra telefonen. — Lyset fra skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne. Derfor bør man unngå å se på TV, telefonen eller å game før man legger seg.

Aleksandra Suzi/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Gode vaner kan gjøre at man sover godt. Det er lurt å legge seg og stå opp til samme tid hver dag, også i helgene. Slik vet kroppen når det er tid for å sove.

Før man legger seg, bør man gjøre noe rolig, som å lese en bok eller høre på musikk. Unngå å se på TV, telefonen eller å game, fordi lyset fra skjermene kan gjøre det vanskeligere å sovne. Man bør også unngå kaffe, cola eller energidrikk i 4–5 timer før man skal sove.

Soverommet bør være mørkt, stille og litt kjølig. En god seng og pute kan også hjelpe. Å være fysisk aktiv på dagen kan gjøre det lettere å sovne om kvelden. Man bør ikke trene like før man legger seg.

For lite søvn

En som har sovet for lite kan føle seg trøtt og sliten. Det kan være vanskelig å konsentrere seg, huske ting eller lære noe nytt. Ofte blir man irritert, trist eller sint.

Hvis man sover for lite over lang tid, kan man få alvorlige fysiske og psykiske sykdommer. Noen sykdommer og tilstander kan gjøre det vanskelig å sove godt. Hvis man strever med å få sove, kan fastlegen eller en helsesykepleier hjelpe.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo