polsk

Polsk blir snakket av mindre grupper i nabolandene til Polen:

• Litauen
• Belarus
• Ukraina
• Tsjekkia
• Tyskland

Polsk blir også snakket av innvandrere i andre land, som i USA, Storbritannia og Norge.

Polsk blir skrevet med det latinske alfabetet. Språket har til sammen 32 bokstaver i alfabetet.

Polsk har satt sammen bokstaver for lyder som ikke er med i det latinske alfabetet. Et eksempel på det er cz for lyden tsj. I alfabetet blir disse lydene ofte skrevet med et ekstra tegn på bokstaven. Det blir kalt et diakritisk tegn. På polsk har for eksempel Z fått en liten prikk over seg: Ż.

Polsk har flere måter å bøye ord på enn det norsk har. Kasus er en av grunnene til det. Polsk har syv kasus. Rekkefølgen på ordene blir mindre viktig i språk som har mange kasus.

Polsk skiller seg fra andre slaviske språk, som russisk og belarusisk, fordi det har nasale vokaler.

Det er ikke forskjell på lange og korte vokaler på polsk. På norsk sier man ordene lek og lekk forskjellig, på grunn av den doble konsonanten i lekk. På polsk ville ordet blitt uttalt likt, fordi e-lyden vil være like lang.

Polsk har fått mange lånord fra latin, fransk og tysk. De har også fått flere engelske ord inn i språket i nyere tid. Det skjedde etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

Det finnes mange polske dialekter. De er delt inn i fire store grupper. Det er ikke så vanlig å snakke dialekt i Polen.

Det er små forskjeller på hvordan standard polsk blir uttalt. Standard polsk blir brukt i media, på skolen og i all informasjon fra myndighetene.

De eldste sporene av polsk språk er fra 1100-tallet. Den første sammenhengende teksten på polsk er fra 1300-tallet.

Allerede på 1500-tallet var det mye litteratur på polsk.

Polsk er et slavisk språk, i samme språkfamilie som blant annet russisk, ukrainsk og belarusisk.

• språk
• russisk
• ukrainsk