persisk

Persisk er morsmålet til over halvparten av alle som bor i Iran. Det vil si mer enn 46,5 millioner mennesker.

I tillegg snakker over 3,5 millioner mennesker persisk rundt om i verden.

Standardpersisk er mest basert på dialekten i provinsen Pars (eller Fars) rundt byen Shiraz i Sør-Iran.

Språkene dari i Afghanistan og tadsjikisk i Tadsjikistan ligner på persisk, og blir av og til regnet som varianter av persisk.

Persisk skrives med arabiske skrifttegn, med noen flere bokstaver. Det persiske alfabetet har 32 tegn. Tegnene blir skrevet fra høyre til venstre. Skrifttegnene står for konsonantene i språket. Det finnes tre tegn som også kan representere lange vokaler.

Persisk skiller ikke mellom hankjønn og hunkjønn.

På persisk er pronomenet for 'hun/han’: u ﺍﻭ . Dette blir brukt for alle mennesker uansett kjønn.

Persisk har mange lånord fra arabisk, men språket har også holdt på mange gamle trekk.

Språket er et indoeuropeisk språk og er i slekt med flere europeiske språk, som engelsk og norsk. Noen persiske ord minner om norske ord.

For eksempel:

• madær مادر betyr ’mor'
• bæradær برادر betyr ’bror'
• mur مور betyr 'maur'

Språket har utviklet seg gjennom flere perioder, fra gammelpersisk via mellompersisk til nypersisk.

I 640-årene evt. ble Persia erobret av en islamsk hær. Dette førte til at persisk ble lingua franca i dette området. Lingua franca betyr at persisk ble et felles språk, som muslimer fra ulike land kunne bruke for å forstå hverandre.

Fra år 800 ble persisk skrevet med arabisk skrift.

Persisk ble et viktig språk i mange islamske dynasti. For eksempel i Mogulriket (1526–1857).

Nypersisk kan brukes som et felles navn for tadsjikisk, dari og persisk.

Norsk har mange lånord fra persisk. For eksempel:

• basar fra persisk bazar ﺑﺎﺯﺍﺭ
• karavane fra persisk karvan ﻛﺎﺭﻭﺍﻥ
• sjakk, sjekk fra persisk šah ﺷﺎﻩ
• divan fra persisk divan ﺩﻳﻮﺍﻥ

• språk
• arabisk
• Iran
• Tyrkia