Måren er en god klatrer og en ivrig jeger som spiser veldig mye forskjellig.
mår
Måren er et rovdyr. Slik som alle rovdyr, har også måren skarpe hjørnetenner. Allerede i steinalderen var det vanlig å jakte på måren på grunn av den varme og vakre pelsen.
Beskrivelse
Måren har poter med fem tær og tydelige klør. Når man finner spor etter mår, kan man se både poten, tærne og klørne. Potene måler 3-4 cm.
Tegning av mårspor
Av
Sigrid Østrem Skoglund/NINA / Artsdatabanken.
Lisens:
Mår har en lang, slank kropp med korte bein og lite hode. Snuten er spiss, med lange værhår. Øynene er små, runde og svarte. Ørene er runde og står opp.
Klørne til måren er lange og skarpe. Klørne gir godt feste når den klatrer. Halen er buskete og hjelper til å holde balansen. Måren har tett brun pels med en kremgul flekk på brystet.
Måren er rundt en halv meter lang. Halen er omtrent halvparten så lang som kroppen. En mår veier mellom ett og to kilo.
Måren blir omtrent ti år gammel.
Levevis
Måren finnes i Europa, vest i Russland og østover mot Iran. Området er merket rødt på kartet.
Måren lever i skog. Den trives best i gammel skog med mye busker og forskjellige planter. I skogen er det også mange ulike byttedyr og mange steder å gjemme seg. Måren lever i ulike typer skog og kan finnes i skog helt opp i høyfjellet i Norge.
I fjellene mellom Frankrike og Spania, finnes måren opp til 2300 meter over havet. Den finnes også noen ganger i byer, men det er sjelden i Norge.
Måren spiser mange ulike ting ut i fra hva den får tak i. Den kan fange ekorn, ta egg og unger fra fuglereder, mus, harer, frosker, snegler, insekter, sopp og bær. Den hamstrer også mat om sommeren og høsten, som den kan spise om vinteren.
Måren jakter om natta. På dagen gjemmer den seg i gamle bol fra ekorn eller store forlatte fuglereder. Den kan også gjemme seg i steinurer. Om vinteren gjemmer den seg ofte under jorda, for eksempel i gamle huler.
Måren kan bevege seg langt for å finne mat. Den kan svømme over elver og vann.
Formering
Mår lever alene, men hunner og hanner kan ha revirer som overlapper. Om sommeren finner hunnene fram til hannenes områder for å pare seg.
Etter paringen, begynner ikke de små fostrene å utvikle seg med en gang. Hunnen er drektig i ca. 30 dager, selv om det går rundt 8 måneder mellom paring og fødsel. Hunnen føder ungene på våren. Dermed kan hun bruke hele høsten på å finne mat, istedenfor å finne seg noen å pare seg med.
En mår får to eller tre unger i et hi, som kan være i et hull i et gammelt tre. Ungene er blinde når de blir født, men kan bli med moren på jakt etter to måneder. Ungene blir hos moren til seint på vinteren neste år.
