kolonialisme

På 1500-tallet reiste europeiske oppdagelsesreisende til det som, for dem, var nye deler av verden.

Portugal og Spania var blant de første som tok kolonier i Sør-Amerika. Der fant de gull og andre edle metaller.

I de fleste koloniene bodde det folk fra før. Kolonimaktene brukte tvang og vold for å få dem til å følge europeisk kultur og styreform og til å bli kristne. Mange kristne misjonærer dro til disse områdene for å innføre kristendommen.

Fram til 1914 ble nesten hele Afrika, og flere områder i Asia og Amerika, erobret. Tiden kalles kolonitiden.

Nye oppfinnelser som jernbane og dampskip gjorde det lettere for europeere å reise. De hadde også mer penger og våpen, som gjorde det lettere å overta makten der de dro.

Mange europeere dro for å bo og jobbe i koloniene. Dette kalles utvandring. Fra 1700-tallet utvandret mange. Kolonier i Amerika som Storbritannia eide, ble til landet USA. På 1800-tallet dro enda flere, også folk fra Norge, dit.

Danmark-Norge hadde kolonier i det som i dag er India, Ghana og flere øyer i Karibia.

Aller mest ville kolonimaktene bli rikere og få mer makt. Fra koloniene tok de verdifulle råvarer, og mennesker som de brukte som slaver.

Kolonimaktene opprettet ofte militære baser i koloniene, og trente opp soldater som kunne kjempe for dem i kriger mot andre land.

Mange i Europa syntes det var fint at deres land erobret nye kolonier. Landene brukte også koloniene til å skryte av hvor mye de eide.

• koloni
• avkolonisering
• slavehandelen over Atlanterhavet