Faktaboks

Også kjent som

programmering

Et barn som sitter foran en bærbar datamaskin. På skjermen er det koding i ulike farger.

I dag lærer elevene koding i grunnskolen. Man skriver algoritmer for å få datamaskinen til å gjøre det man vil.

Foto av koding i skolen.
Av .

Koding er å fortelle datamaskiner hvordan de skal løse oppgaver.

Siden de fleste datamaskiner ikke forstår språket mennesker bruker, må det brukes en egen type språk kalt programmeringsspråk. En person som jobber med å kode, kalles programmerer.

Å kode er å overføre algoritmer til datamaskinen. Koding blir som regel til programmer, nettsider eller apper, men kan også kontrollere roboter.

Å kode kommer fra uttrykket å skrive programkode.

Ulike måter å kode

Den vanligste måten å kode på, er å skrive programkoden direkte som tekst ved hjelp av bokstaver, symboler og tall.

En annen måte er å benytte et grafisk program. Da kan man dra og slippe blokker som sammen danner programkoden. Mange av blokkene har også egenskaper som kan justeres. Selv om programmereren ikke ser det, så lages det automatisk programkode av denne metoden. Dette kalles blokkprogrammering.

Kunstig intelligens er en annerledes måte å kode på. Da er det ikke noe menneske som forteller datamaskinen hvordan den skal løse en oppgave. Datamaskinen får heller beskjed om hvilken oppgave som skal løses, sammen med data den kan trene med og eksempler på resultater. Koden lages så automatisk. Kunstig intelligens er også kodet, og det er mennesker som har laget kodene som gjør at maskinene lærer.

Programmeringsspråk

blokker i ulik farge med ulik tekst inni, stablet oppå hverandre
Scratch er et enkelt programmeringsspråk. Det bruker koding i blokker. Eksempelet viser et spill kalt gangemesteren. Her har de ulike blokkene forskjellig form og farge.
Illustrasjon av koding i Scratch
Lisens: CC BY SA 4.0

Det finnes mange ulike programmeringsspråk. Noen av språkene er tilpasset spesiell bruk, mens andre er generelle. Mange av språkene ligner på hverandre, slik som norsk og svensk ligner på hverandre. Programmeringsspråk som er mye brukt i dag er C#, JavaScript, Python, PHP og Java.

Programmeringsspråk har noen forskjeller fra vanlige språk, som for eksempel:

  • mye strengere og enklere grammatikk.
  • begrenset antall ord man kan bruke (kommandoer).
  • må ha presise beskrivelser.
  • programkoden må inneholde all nødvendig informasjon. Alt datamaskinen skal vite må den få beskjed om.

Eksempel på koding

Her er et eksempel skrevet i programmeringsspråket Python. Programmet sjekker om alderen 7 år er lik eller over 18 år. Deretter skriver det ett av to svar, enten «du er voksen» eller «du er barn».

\(\begin{align} &\texttt{alder = 7} \\&\texttt{if(alder >= 18):} \\&\qquad\texttt{print("Du er voksen")} \\&\texttt{else:} \\&\qquad\texttt{print("Du er barn")} \\\end{align}\)

Koding i skolen

Koding er i dag en del av undervisningen i skolen. Da lærer elevene litt om hvordan teknologi fungerer. Koding bidrar i tillegg til å trene opp egenskaper som kreativitet og problemløsning. I tillegg krever koding at man er nøyaktig, klarer å følge en struktur og gir beskjeder som bare kan tolkes på én måte.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Tom Heine Nätt
Førstelektor, Høgskolen i Østfold