koala
Beskrivelse
Koalaen har rund kropp, stort hode og veldig kort hale. Ørene er runde, store og har lange, buskete hår ytterst. Øynene er små. Nesen er svart, lang og uten pels. Koalaen har skarpe fortenner som brukes til å tygge av blader. Inne i munnen har de brede tenner som brukes til å male bladene til grøt før de svelges.
Koalaer har ganske korte bein med sterke klør. På frambeina er de to første fingrene på den ene siden av hånda, og de tre siste fingrene på den andre siden. På den måten kan koalaer gripe rundt greiner og klatre i trær. På bakbeina er stortåa på den ene sida og de fire andre tærne på den andre sida.
Koalaer veier mellom 4 og 14 kilo. De er mellom 62 og 85 centimeter lange. Størrelsen kommer an på hvor i Australia de lever. Hannene er større enn hunnene.
Levevis
Koalaen finnes bare vest i Australia. Området er merket rødt på kartet.
Koalaer lever alene og bor i eukalyptustrær. De spiser nesten bare blader av disse trærne. Bladene til eukalyptus er vanskelige å fordøye, fordi de har mange stoffer i seg som skal gjøre dem giftige å spise. Siden eukalyptus er vanskelig å fordøye, bruker koalaen mye tid på å hvile. Koalaer spiser i fire til fem timer hvert døgn. Resten av tiden bruker de til å hvile og sove. Mens de hviler, bryter kroppen ned maten.
Koalaer trenger mange bakterier i tarmen for å bryte ned maten. Derfor har de den lengste blindtarmen i forhold til størrelsen på kroppen. Blindtarmen blir opp til to meter lang. I blindtarmen lever alle bakteriene som trengs for å bryte ned maten.
Koalaer blir 10–14 år gamle.
Formering
Etter paring er hunnen drektig i 35 dager og føder én unge. Ungen er bitteliten når den blir født, omtrent så stor som en bønne. Etter fødselen kryper ungen oppi pungen på magen til moren. Der den suger seg fast i en spene som den får melk fra. Ungen drikker melk og vokser i 6–7 måneder før den er stor nok til å stikke hodet ut.
Når ungen er for stor til å få plass i pungen, henger den på morens rygg. Det gjør den i rundt seks måneder før den kan klare seg selv.
Før ungen kan begynne å spise blader fra eukaluptus, trenger den å få bakterier fra morens mage. Uten bakteriene klarer den ikke å bryte ned bladene i sin egen mage. Derfor spiser ungene en spesiell type bæsj fra moren, som kalles pap. I papen er det bakterier fra morens blindtarm.
