Humler
Bakkehumler og åkerhumler er brune arter som har lange tunger. De spiser nektar av planter som gjemmer nektaren sin dypt inne i blomstene.

Humler er insekter med tykk, rund kropp og mye hår. Humler er en type bier.

Humler er viktige for å spre pollen mellom planter, dette kalles pollinering. Uten pollinering kan ikke planter lage frukt. I Norge pollinerer humler både ville blomster, bærbusker og planter i landbruket.

Det finnes over 250 arter av humler i verden. I Norge er det 35 arter.

Beskrivelse

Humler

Arbeiderne i en humlekoloni samler pollen i klumper på bakbeinene. Slik kan de frakte pollen tilbake til bolet og mate larvene. De voksne humlene spiser først og fremst nektar. Nektar er god flybensin som gir mye energi.

Humlene kan ha ulike farger. Mange er svarte med hvite, gule og oransje bånd på brystet eller bakkroppen. Noen er nesten helt gylne, gule eller svarte. Noen har rød rumpe. Dronningene kan ha annerledes farge enn arbeiderne og hannene.

Humler har forskjellig størrelse. Dronningen er størst og arbeiderne er minst. Arbeiderne som blir født tidlig på året er ofte bittesmå.

Humler kan stikke med en brodd på bakkroppen, men det er bare hunnene (arbeiderne) og dronningene som stikker. Humler kan stikke flere ganger, mens honningbier dør når de har stukket, fordi brodden blir revet av. Det er sjelden humler stikker, og bare for å forsvare seg eller hvis de kommer i klem.

Levevis

Bildet viser en dronning av kløverhumle på blomsten rødkløver. Kløverhumlen er en sterkt truet art i Norge.
/Norsk institutt for naturforskning.
Lisens: CC BY SA 3.0

Alle humler starter livet som egg. Egget blir etter hvert til en larve, så til en puppe, og til slutt til en ferdig humle med vinger. Dette kalles fullstendig forvandling.

De fleste humleartene lever sammen i grupper som blir kalt kolonier. Koloniene kan være ganske små, med bare 10–20 stykker, men også store med flere hundre dyr. Hver koloni har arbeidere (hunner), droner (hanner) og en dronning som legger egg. Noen arter lever som parasitter i andre kolonier. De kalles gjøkhumler.

Humlene spiser nektar fra blomster. De samler pollen fra blomstene som de gir til larvene i humlebolet.

Formering

Innsiden av bolet til en jordhumle

.

Om høsten blir det blir laget nye dronninger. De gamle dronningene, alle arbeiderne og dronene dør. De nye dronningene parer seg, og så går de i dvale. Når våren kommer, flyr de nye dronningene ut for å finne et nytt sted å ha bol.

Bolet kan for eksempel lages i et forlatt musehull, en tom fuglekasse, en husvegg eller under jorden. I bolet legger hunnen egg. Når de klekkes, blir de til arbeidere. De nye arbeiderne passer på eggene og larvene som dronningen har lagt. Alle de nye larvene er hunner og søstre.

På høsten blir det klekket egg som blir til droner. Dronenes eneste jobb er å pare seg med dronningen.

Truet art

De siste årene har mange humlearter minket i Norge og i andre land. Det er mange årsaker til at humlene forsvinner, for eksempel:

  • det bygges større byer
  • ville blomsterenger blir til dyrket mark
  • ville blomsterenger blir ikke passet på, gror igjen og blir til skoger
  • forurensning
  • klimaendringer

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Henninge Torp Bie