En kvinnelig prest som holder en stor bok i hånden som hun leser fra. Hun står ved alteret, som er pyntet med to lys og blomsterbuketter
Gudstjeneste i Nidarosdomen i Trondheim. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

gudstjeneste

Et lite barn i hvit kjole som får helt vann over hodet. En mann holder barnet. Til venstre står presten i hvit kjortel med lilla bånd og heller vann over barnets hode.
Ved dåp i Den norske kirke heller presten litt vann på hodet til dåpsbarnet. Dåp finner vanligvis sted i hovedgudstjenesten en søndag, eller i en egen gudstjeneste.
Dåp i Den norske kirke.
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Bildet viser innsiden av en kirke. Mennene på bildet er pyntet med religiøse klær i rødt og gull. I midten er patriarken. han holder tre lys i grønt, gult og rødt. På hodet har han en rund hatt i rødt og sølv.
I den ortodokse kirke står man under hele gudstjenesten. Mesteparten i gudstjenesten blir sunget, og koret har en viktig rolle.
Foto av gudstjeneste.
Av /AP.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gudstjeneste er en religiøs samling der de som tror møtes for å be.

I kristendommen er gudstjenester noe som vanligvis skjer i en kirke eller i spesielle forsamlingshus. De ledes av en prest eller biskop. I noen kirkesamfunn kalles de som leder gudstjenesten for predikanter, forstandere eller eldste.

De fleste gudstjenester i Norge skjer i Den norske kirke, som er det største trossamfunnet i Norge. Men det er også mange andre selvstendige kristne trossamfunn som Den katolske kirke, den ortodokse kirke eller Frikirken.

Måten gudstjenesten er bygget opp på har røtter i tidlig kristendom. Det har Den norske kirke til felles med Den katolske kirke, de ortodokse kirkene og flere andre kirkesamfunn.

Innhold

en kvinnelig prest står bak en enkel prekestol. Den er dekket av et lilla stoff. rundt henne er det mange kranser med blomster. Presten har et lilla skjerf rundt halsen
Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse regnes også som gudstjenester. Bildet er fra tidligere statsminister Kåre Willochs begravelse i desember 2021.
Sokneprest Jorund Andersen.
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er vanlig at gudstjenester inneholder

I Den norske kirke kalles gudstjenester som inneholder nattverd for messe.

En gudstjeneste må minst inneholde bønn og lesing fra Bibelen for å kunne kalles en gudstjeneste.

Faste deler

Noen mennesker står med ryggen til og holder armene opp i været. Foran dem er det en scene hvor det står noen mennesker og synger inni mikrofoner de holder i hendene. På veggen bak scenen henger det et stort kors.

I pinsemenigheter er spontan bønn, tale og sang viktig i gudstjenesten.

Foto av pinsevenner.
Troens Bevis.
Lisens: CC BY ND 2.0

De faste delene av gudstjenesten kalles liturgi. Liturgien er som en ramme for gudstjenesten. Den er lik hver gang.

Dåp og kristen konfirmasjon, vielse og begravelse regnes også som gudstjenester. Det er egne liturgier for hver type gudstjeneste.

Det er forskjellig liturgi i de ulike kristne trossamfunnene. Noen kristne kirker har en friere form.

Et eksempel på kirke med fri form er pinsemenigheter. Der er spontan bønn, tale og sang viktigere enn liturgien.

Et annet eksempel er kvekerne. De har ingen liturgi. I deres gudstjenester sitter man i stillhet. Det er ingen prest. Hvis noen har lyst til å si noe, kan de det.

Når er det gudstjeneste

Gudstjenester kan holdes hvilken som helst ukedag. I Den norske kirke holdes ukas viktigste gudstjeneste søndag formiddag. Den kalles høymesse eller hovedgudstjeneste.

Gudstjenester holdes vanligvis i kirker. De kan også holdes for eksempel på sykehus, i fengsler eller ute i naturen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Berit S. Thorbjørnsrud
Professor, Universitetet i Oslo