En hvit due med en gren fra et oliventre i nebbet er blitt et symbol for fred. Her er duen på en plakat fra 1979 mot Vietnamkrigen. Tegnet i den grønne rundingen kalles et «peace sign», fredstegn på norsk.
Når man bruker ordet fred mener man ofte det motsatte av krig. Men ordet «fred» brukes på flere ulike måter.
Det finnes mange forskjellige meninger om hva ordet fred betyr, og folk kan være veldig uenige. Det sammen gjelder ordet krig.
Når man bruker fred om sitt eget liv eller hverdag, mener man ofte det samme som «ro» eller «stillhet».
Det som er felles for de fleste måter å bruke ordet fred på, er at man mener at noe negativt ikke er der. Det er ikke krig, konflikt, krangel, bråk eller uro.
I reglene som gjelder mellom landene i verden (folkeretten), blir ordet fred brukt som det motsatte av krig.
Det kalles krig når to eller flere stater eller folkegrupper kjemper mot hverandre med våpen. Ofte brukes begrepet væpnet konflikt istedenfor krig. Det kan være fordi det er ulike syn på om det faktisk er krig et sted.
Skillet mellom krig og fred har vært viktig gjennom historien. Staten har lov til å bruke mer makt overfor de som bor i landet hvis det er krig. Når det er fred gjelder vanlige lover og regler.
FN-pakten er en avtale som gjelder mellom statene som er medlemmer i FN. Der står det at alle land skal la være å bruke våpen i konflikt med andre land. De skal heller ikke true med å bruke våpen. Likevel er det mange steder i verden det ikke er fred.
Etter andre verdenskrig var det mange som begynte å forske på fred. Forskerne så at fattigdom, diskriminering og urettferdighet kunne føre til krig.
De som forsker på fred tar utgangspunkt i det som kalles negativ fred. Negativ fred betyr ikke dårlig fred. Negativ fred betyr at det er fred fordi det er noe som ikke er der, nemlig krig.
De fleste er enige om at fred betyr mer enn at det ikke blir brukt våpen og vold. Det kalles positiv fred. Positiv fred betyr at det må noe mer til enn fravær av krig for å skape fred. Forskere har funnet ut at fred avhenger av at et samfunn er rettferdig og godt for alle som bor der.
Positiv fred kalles også for et utvidet fredsbegrep. Den norske Nobelkomité bruker et utvidet fredsbegrep når de bestemmer hvem som skal få Nobels fredspris. Derfor er det flere som har fått fredspris som ikke jobber direkte med fred, blant annet miljøvernere og folk som jobber for menneskerettigheter.
Organisasjoner og grupper som jobber for fred kalles ofte samlet for fredsbevegelsen. De forskjellige organisasjonene har ulike meninger om hva som er den beste måten å få fred i verden. Noen jobber for eksempel for å få slutt på produksjon og salg av våpen. Andre vil at land skal slutte å bygge opp militæret og utdanne soldater.
