Foto nærbilde av pisket krem sprøytet ut i små topper og jordbær med litt melis på
Dessert av jordbær og pisket krem. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

dessert

Foto av hendene til en person som bruker en skje til å legge blåbærsaus over en pannacotta i et glass med stett. Glasset står på en benk eller bord av stål. Ved siden av ligger noen blåbær og små biter av karamell eller nøtter på et ark med bakepapir.
Pannacotta er en pudding med vaniljesmak laget av fløte. Panna cotta er italiensk og betyr kokt fløte.
Pannacotta med blåbær
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dessert er en søt matrett som serveres på slutten av et måltid, særlig middag. Vanligvis er dessert laget av frukt, bær, is, krem eller sjokolade. Kake kan også være dessert. De fleste desserter er kalde, men det finnes varme desserter også.

Når man skal ha dessert hjemme, kan den være veldig enkel, for eksempel en is, eller jordbær med fløte. Kokker på restauranter kan lage mer kompliserte desserter. De er ofte pyntet med bær eller spiselige blomster.

Noen bruker også ost som dessert. Hvis man er på restaurant og spiser en middag med mange retter, kan man få flere desserter. Da får man vanligvis en søt dessert først, og så litt ost.

Typer desserter

Det finnes mange forskjellige desserter. Her er noen typer:

  • Kaker og paier (for eksempel sjokoladekake, eplekake, blåbærpai, ostekake)
  • Is og sorbet (med smak av bær, frukt, sjokolade, nøtter)
  • Puddinger og fromasjer (karamellpudding, sjokoladepudding, sitronfromasj)
  • Fruktdesserter (jordbær med fløte, fruktsalat med is, grillet ananas)
  • Sjokoladedesserter (konfekt, sjokoladefondant, sjokolademousse)
  • Ost (brie, blåmuggost, sveitserost)

En konditor er en som lager kaker og desserter. For å bli konditor, går man på linjen baker og konditor på videregående skole. Utdanningen tar fire år.

Noen norske desserter

Foto av dessertskål i glass med multekrem. En krumkake som er stukket litt ned i kremen lener seg mot siden av skålen og stikker litt opp. Skålen står på en rød duk.
Mange i Norge liker å ha multekrem og krumkake til dessert etter julemiddagen.
Multekrem
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk
  • Riskrem med rød saus
  • Krumkake og multekrem
  • Karamellpudding med pisket krem
  • Tilslørte bondepiker
  • Jordbær med fløte
  • Trollkrem

Noen utenlandske desserter

Foto av en dessert i en liten, rund form. Det karamelliserte sukkeret på toppen er blank flate. En del av sukkerskallet er brutt opp, og man kan se det myke, kremete vaniljefyllet under. En skje ligger på kanten av desserten, klar til å brukes.

På toppen av en crème brûlée er det et lag med sukker som er varmet opp til det blir karamellisert. Da blir det som et hardt skall over vaniljekremen under. Når man spiser denne desserten, bruker man skjeen til å dunke i sukkerskallet så det sprekker. Crème brûlée er fransk og betyr brent fløte.

Crème brûlée
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk
  • Christmas pudding
  • Banana split
  • Crêpes suzette
  • Tiramisu
  • Panna cotta
  • Crème brûlée

Søt mat som ikke er dessert

Dessert serveres i et måltid, etter hovedretten. Hvis man spiser denne typen mat utenom et måltid, heter det ikke dessert. Da sier man bare hva det er, for eksempel is eller kake.

Det er ganske vanlig å ha konfekt eller småkake ved siden av når man serverer kaffe. Men det er ikke vanlig å kalle dette for dessert. Da sier man heller noe søtt til kaffen.

Historie

Mennesker har alltid likt søte smaker. Før i tiden lagde man søte retter av honning, nøtter og frukt. I middelalderen fikk man mange nye matvarer i Europa. Fra koloniene i Asia, Afrika og Amerika importerte man sukker, kakao, kaffe, krydder og eksotiske frukter. Dette gjorde at man kunne lage mange nye kaker og desserter, og det ble veldig populært.

Fram til 1800-tallet var desserter mest vanlig for de som hadde mye penger. Den industrielle revolusjonen gjorde sukker og kjøkkenutstyr billigere. Da ble desserter vanlig også for alle.

Noen desserter, som karamellpudding og Christmas pudding, har vært populære i flere hundre år. Andre desserter blir plutselig veldig populære. Rundt år 2000 var det for eksempel nesten ingen som hadde hørt om pavlova, som er en marengskake med krem, frukt og bær. Nå er pavlova en av verdens mest populære desserter.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Arnt Steffensen