En av Marcel Duchamps mest kjente «readymades» var et urinal av samme type som på et offentlig toalett. Han kalte det Fountain, som betyr fontene. Det ble stilt ut i 1917 og signert R. Mutt.
Dadaisme er en retning innenfor kunst som startet under første verdenskrig og varte til omtrent 1922.
Dadismen regnes som å høre til modernismen. Den kom etter kubismen og før surrealismen.
Det sies at dadaismen fikk navnet da noen kunstnere slo opp i blinde i en fransk-tysk ordbok og fant ordet ‘dada’. Ordet var tilfeldig valgt og uten betydning. Dette passet bra, siden kunstverkene i dadaismen ofte ikke er ment å bety noe spesielt.
Dadaismen begynte i byen Zürich i Sveits rundt 1915, under første verdenskrig. Under krigen opplevde mange verden som meningsløs. Kunstnere i dadaismen ga uttrykk for denne følelsen.
Fordi Sveits var et nøytralt land under første verdenskrig, reiste mange kunstnere, forfattere og folk med høy utdannelse dit. I Zürich startet noen av dem klubben Cabaret Voltaire. Det var både en litterær klubb, en sal for utstillinger og scene for teater. Her laget de billedkunst, teater og tidsskrifter. Mye av det de laget var kritisk til samfunnet og protesterte mot krigens grusomhet.
Dadaistene gjorde opprør mot det som ble sett på som «god smak» i kunsten. De laget rare og absurde bilder, skulpturer og tekster. Ofte provoserte de publikum med vilje, slik at folk ble sinte eller fornærmet.
Å ta vanlige gjenstander ut av sammenheng ble populært. Det kunne være gjenstander som var laget på fabrikk. Disse ble kalt for «readymades». For eksempel ble et hvitt urinal stilt ut som kunst. Ideen kom fra den franske kunstneren Marcel Duchamp. Han ville spørre: Hva er egentlig kunst?
Dadaistene kunne også stille ut en tilfeldig ting som de hadde funnet. Det kunne for eksempel være en fjær fra en fugl eller et skjell som de fant på stranden. Dette kalte de objet trouvé, som er fransk og betyr «funnet gjenstand». Gjenstanden ble stilt ut i et kunstgalleri. Igjen var poenget å få folk til å tenke nytt om hva som egentlig er kunst.
Noen av kunstnerne som grunnla dadaismen var de tyske forfatterne Hugo Ball og Richard Huelsenbeck, den fransk-tyske maleren Hans Arp og den rumenske poeten Tristan Tzara.
Dadaismen spredte seg til Frankrike, Tyskland og USA. Etter hvert ble de franske malerne Marcel Duchamp og Francis Picabia, den tyske kunstneren Max Ernst og den amerikanske kunstneren Man Ray også koblet til dadaismen. Tyske Hannah Höch var en av de få kvinnelige dadakunstnerne.
Dadaismen varte ikke så lenge, den ble oppløst tidlig på 1920-tallet. Men den la grunnlaget for surrealismen.
Dadaismen har påvirket flere andre kunststiler som kom senere, for eksempel konseptkunst, popkunst og samtidskunst.
