Et maleri med svart bakgrunn. En mann ligger på bakken med lukkede øyne og armene i været, mens en hest står over ham. Mannen og hesten er sterkt opplyst. En person til holder hesten, men han er nesten helt i skygge.

Caravaggio var en kunstner som er kjent for å bruke chiaroscuro. Maleriet Paulus’ omvendelse er et typisk eksempel.

Chiaroscuro er en teknikk som brukes i kunst, særlig malerier, tegning og grafikk. Da bruker kunstneren store forskjeller mellom lys og skygge for å vise hva som er viktig på bildet. Bakgrunnen i bildet er ofte mørk, og kan være nesten svart. Ansikter, hender og ting som er viktige for bildet, blir lyst opp.

Den sterke kontrasten gjør at det ser ut som det er dybde i bildet, og at motivet ser tredimensjonalt ut.

Chiaroscuro ble en vanlig teknikk i europeisk kunst på 1600-tallet. Teknikken var særlig viktig i barokken.

Chiaroscuro er et italiensk ord. Det er satt sammen av chiaro, som betyr lys, og oscuro, som betyr mørk. Det uttales omtrent som kiarå-skorå. Det franske ordet clair-obscur blir også brukt om den samme teknikken.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Erik Mørstad
Universitetet i Oslo