breiflabb

Breiflabben er en flat fisk. Kroppen er smal, mens hodet er stort og bredt med en stor munn. Den har tykk hud som er flekkete rødbrun og grønn. På undersiden er den hvit. Når breiflabben ligger stille, er den vanskelig å oppdage. Formen på kroppen og fargene gjør at den kan gå i ett med havbunnen.

Bukfinnene er kraftige og tykke, slik at de ligner poter. Breiflabben er en dårlig svømmer og ligger mest stille eller krabber rundt på bunnen.

I den store munnen har den tynne og skarpe tenner. Tennene kan bøyes innover i munnen slik at byttedyr vanskelig kan komme seg ut igjen av munnen.

Breiflabben blir vanligvis rundt en meter lang, men kan bli større. Den kan bli opptil 25 år gammel.

Breiflabb er vanlig i norske fjorder og i Nordsjøen. Når breiflabben ligger i ro, lokker den til seg fisk ved hjelp en del av den fremste finnen. Finnen er bevegelig og fungerer som en fiskestang. Den bruker en lys flik av huden som agn. Når fisken kommer nær nok, åpner breiflabben gapet raskt og suger byttet til seg.

Breiflabben er en rovfisk som har få naturlige fiender i voksen alder. Når den er voksen, spiser den mest fisk. Breiflabben spiser også kråkeboller, skjell, krabber og snegler.

Forskere tror at breiflabben gyter på dypt vann i april–juni. Hunnen legger svært mange egg som klistres sammen i et bånd. Båndet kan bli 60–90 centimeter bredt og opptil 30 meter langt. Det driver opp til sjøens overflate.

Breiflabb ble tidligere sett på som en fisk som ikke var god å spise. I dag er den en veldig populær matfisk. Kjøttet er fast, fint og smaker godt.

De som fisker breiflabb må følge strenge regler, selv om forskere og myndigheter ikke er sikker på hvor store bestandene er. I Norge fisker de mest med garn med store masker. Da er det sikrere at man fanger voksen fisk.

I Nordsjøen fisker de med bunntrål, og fanger mye ung fisk som ikke har begynt å formere seg. Å fiske på den måten er trolig ikke bærekraftig.

• fisk
• gyting
• rovfisk
• fisk som mat